Hjelper folk på veien videre
– Jeg føler at vi gjør en forskjell i hverdagen til folk.
I min jobb får jeg yte god service til pasienter,
pårørende og helsepersonell på telefon. Jeg føler at vi gjør en
forskjell i hverdagen til folk. Vi hjelper pasienter på veien
videre – og det er noe av det beste med min jobb.
Som regel består min arbeidsdag av mange varierte
arbeidsoppgaver. Jeg skal gi informasjon om offentlige og private
rehabiliteringstilbud. Da besvarer jeg informasjonstelefonen for
rehabilitering, som er landsdekkende, med grønt nummer 800 300 61.
Hvis du ringer fra Østlandet kommer du til oss på Sunnaas.
Hver måned blir det besvart cirka 600 telefoner, så
det er stor etterspørsel på informasjon. Mange av henvendelsene
gjelder spørsmål om smerte. Det ringer mange med prolaps eller
annen muskel- og sjelettproblematikk. De ønsker seg tilbake til
jobb og lurer på hvor de får hjelp til å bli bra nok til det. Det
er også pårørende som etterspør rehabiliteringstilbud for
slektninger, for eksempel etter operasjoner.
Mange av disse telefonene knytter seg til
henvisninger, ettersom Regional koordinerende enhet også har som
oppgave å behandle henvisninger til private
rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med Helse Sør-Øst.
Dette er for mange kjent som SeB-henvisninger, som vi behandler
cirka 12 000 av i året. Det er både fastleger og sykehus som ringer
og spør om rehabiliteringstilbud. Den samme informasjonen fins på
vår nettside www.helse-sorost.no/rehabilitering. Nettsiden er hele
tiden under utvikling, og her er jeg med og kommer med innspill.
Siden blir besøkt av nærmere 10 000 i måneden.
Jeg trives veldig godt i jobben min. Den er en
meningsfull og spennende jobb, spesielt informasjonstelefonen. Her
treffer jeg mange mennesker som er i en vanskelig situasjon og som
trenger råd og veiledning for veien videre. For mange er det
vanskelig å ringe til en offentlig etat. Derfor tror jeg det er en
stor fordel at vi er sykepleiere med lang fartstid innen
rehabilitering, og er vant til å snakke med mennesker som er i en
sårbar fase.
I tillegg til dette er jeg mye ute og reiser i
forbindelse med institusjonsbesøk. Dette gjør vi for å holde oss
oppdatert på tilbud og fasciliteter. Senest i vår hadde vi en
rundreise hvor vi besøkte 30 private rehabiliteringsinstitusjoner,
fra Sørlandet til Lillehammer. For øyeblikket besøker vi de
offentlige institusjonene, så vi kan bli bedre kjent med deres
tilbud også.
Jeg har også som oppgave å være med på å arrangere
Regional Rehabiliteringskonferanse, som er en del av aktivitetene i
rehabiliteringsuken, som årlig arrangeres i uke 43. Jeg er også
tillitsvalgt, og deltar derfor på forum for tillitsvalgte på
Sunnaas sykehus.
Historien sto på trykk i Sykepleien nr. 1/2012
0 Kommentarer