Helsesøsterutdanningen 70 år

"Det var en uensartet flokk av sykepleiersker som skulle danne dette første kull av helsesøsterelever. Stor forskjell i alder, utdannelse og tidligere arbeid. Omtrent halvparten hadde aldri vært ute i praktisk arbeid."

Slik er de første elevene beskrevet i bladet <<Helsesøsteren>> nummer 1, årgang 1.

Med Evang på laget

Utdanningen ble høytidelig åpnet 20. januar 1947, men helsesøsteryrket hadde eksistert i flere tiår:

- Det forebyggende arbeidet startet lenge før utdanningen startet. Den første helsestasjonen og skolehelsetjenesten hadde vi allerede for hundre år siden. Den gang var dårlig hygiene og smittsomme sykdommer en av de største truslene for barnas helse, forteller Nina Misvær, helsesøster og forsker ved dagens helsesøsterutdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Det var forskjellige kurs og utdanninger for helsesøstre i mellomkrigstiden, men helsedirektør Karl Evang ønsket en videreutdanning til sykepleiere. for å <<bringe kunnskaper, ideer og levevaner - ikke minst gode vaner - ut til befolkningen>>, ifølge Misvær.

Og med Evang på laget, fikk helsesøstrene sin første samlede og formalisterte helsesøsterutdanning i 1947.

Helsemisjonærer

Under åpningstalen 20. januar omtalte Evang helsesøstrene som helsemisjonærer i hjemmet. 

Han pekte blant annet på viktigheten av å motarbeide <<uheldig vanedannelse og skakkjøring, ja undertiden likefrem åndelig mishandling - ofte i beste mening>> med kunnskap og opplysning. 

Fra skadedyr til mentalhygiene

10 år senere, i 1957, var utdanningen utvidet til 9 måneder. Først fem måneder teori, og så fire måneder i praksis.

På undervisningsplanen var det mye hygiene. Både alminnelig hygiene, personlig hygiene, bolighygiene og yrkeshygiene sto på timeplanen. Elevene skulle også kunne noe om blant annet skadedyr, åndssvakeforsorg og mentalhygiene innen de var ferdigutdannede helsesøstre.

- Leteaksjon

20. januar 2017 er helsesøsterstudent Daniel Kendrick to uker inn i utdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han er en av de få som kom gjennom nåløyet i år - 600 søkere konkurrerte om 60 plasser.

Kendrick ble bedt om å holde et innlegg under markeringen fredag. Han var der mer opptatt av å se fremover enn bakover. 

- Når 70 prosent av guttene ikke tør å fortelle at de blir mobbet, kanskje fordi de er redde for hevn, og når vi vet at fire-fem sliter psykisk i hver skoleklasse, så har vi en leteaksjon å gjøre.

- Mellom kulturer finnes det ulike måter å håndtere utfordringer på. Minoritetsbarn kan ha vansker med å si fra dersom de må trosse foreldrene for å tilpasse seg. Vi må finne barna, for de finner ikke oss, var hans klare budskap. 

- Jeg mener at barn skal slippe å gå til helsesøster. Helsesøster skal komme til barna. Det er mitt mål, sier Daniel Kendrick.

Statssekretær Lisbeth Normann holdt også et innlegg under markeringen.

Hun understreket viktigheten av at bevilgede penger som er tiltenkt skolehelsetjeneste og helsestasjoner faktisk blir brukt til det ute i kommunene.

Bekymret Tutti

Etter endt utdanning sommeren 1947, kommer helsesøsteren Tutti med en bekymring i bladet <<Helsesøsteren>>.

Tutti har snakket med en bekjent om planen som forelå om å ansette en helsesøster per 3000 innbygger.

Den bekjente var i utgangspunktet skeptisk til å skulle <<slite helsa av oss for å holde helsesøstre>>. Tutti referer til samtalen hun hadde med denne mannen, og argumenterer:

Landet bruker jo millioner i året på å råde bot på den skade som forskjellige sykdommer volder vårt folk. Ville det ikke være en oppgave for en eller annen å finne ut hvor store beløp en helsesøster vil kunne være med på å vinne inn pr 3000 innb. i sparte arbeidsdager, i spart sykehusforpleining o.s.v, ved sitt arbeid på kontrollstasjoner, ved skolebarnsundersøkelsene, ved vaksinasjon av skolebarn og ungdommer mot difteri og tuberculose o.a., ved inspeksjoner o.s.v. For ikke å snakke om den betydning det opplysningsarbeidet har som dyktig og velutdannet helsesøster kan og skal drive, både når det gjelder kosthold og hygiene og i det hele tatt. Tro om spørsmålet da ble: Har vi råd til ikke å ha helsesøstre?

Kilder:

Helsesøsteren, juli 1947, nummer 1, årgang 1

Utgivelsen Statens helsesøsterskole, utgitt av Statens helsesøsterskole i samarbeid med Liv og helse, 1957