fbpx Feilmedisinering kostet 200 millioner Hopp til hovedinnhold

Feilmedisinering kostet 200 millioner

Pilleglass med hvite piller
Illustrasjonsfoto: Colourbox

454 pasienter har fått erstatning fra NPE etter feilmedisinering de siste ti årene.

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har utbetalt over 200 millioner kroner til 454 pasienter og pårørende på grunn av feilmedisinering i perioden 2006 til 2015. I 15 prosent av sakene var konsekvensene av feilmedisineringen så alvorlig at pasienten døde, melder NPE i en pressemelding.

- Vi ser at feilmedisinering i mange tilfeller har store konsekvenser for pasientene. Å forebygge feilmedisinering vil spare enkeltmennesker for unødige lidelser og samfunnet for store økonomiske kostnader, sier Ida Bukholm, fagsjef for pasientsikkerhet og statistikk i NPE.

Tre typer medisiner utgjør 60 prosent av sakene

Over 1000 saker gjelder feil, forsinket eller manglende medisinering. Blodfortynnende medisiner, antibiotika og medikamenter som virker på nervesystemet utgjør 60 prosent av alle medholdssakene i NPE som gjelder feilmedisinering. 

Eksempler på feilmedisinering

De fleste medholdssakene i spesialisthelsetjenesten som gjelder feilmedisinering, gjelder behandling med blodfortynnende medisiner. Feilmedisinering skjedde i de fleste sakene i forbindelse med kirurgiske inngrep. Pasienter som skulle hatt blodfortynnende fikk det ikke, medisineringen startet opp for seint, eller ble avsluttet for tidlig. Andre fikk for høye doser, eller de skulle ikke hatt blodfortynnende. Skadene pasientene fikk var hjerneslag, blødninger og blodpropp. Noen pasienter døde på grunn av feilmedisineringen.  

I primærhelsetjenesten dreier feilmedisineringssakene til NPE om medisiner som virker på nervesystemet. Vanlige feil er at nedtrapping av antipsykotika skjedde for raskt, eller at måling av blodverdier ikke ble fulgt opp. Feilmedisineringen førte til blant annet bevegelsesforstyrrelser, psykotiske episoder og i noen av tilfellene dødsfall.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.