Forklarer kreft for barn

Nyheter
Bildet viser Sarah Roxana Herlofsen som holder frem boken sin.
FAGFORFATTER: Sarah Roxana Herlofsen kombinerer kunnskapen om medisin med interessen for barn.

Hva skal jeg bruke kunnskapen min til, undret Sarah Roxana Herlofsen etter at hun disputerte i biomedisin. Hun begynte å skrive barnebøker.

– Mange barn kommer borti kreft på en eller annen måte. Enten i familien, ved at en kompis som blir syk eller hvis de ser mammaen som henter i barnehagen uten hår på hodet, sier Sarah Roxana Herlofsen.

– Men min erfaring er at det er vanskelig å snakke med barn om hva kreft er.

Fascinert av forskning

For henne ble bestemorens kreftsykdom et vendepunkt. Herlofsen var 19 år og studerte biologi. Planen var å bli lærer. Men så ble bestemoren syk og fikk tilbud om å forsøke immunterapi.

– Det gikk ikke bra, men jeg ble slått av hvilken fantastisk god idé immunterapi er, sier hun.

– Og jeg fant ut at jeg heller ville forske.

Herlofsen, som er tysk, kom inn på biomedisin i Marburg, på et elitestudium som var rettet mot forskning. Hun fullførte doktorgrad i molekylær biomedisin og stamcelleforskning i 2013. Da hadde hun giftet seg med norsk mann, flyttet til Akershus, fått to barn og var høygravid med det tredje.

Målet om forskerkompetanse var nådd, men hun var litt lei av å jobbe i laboratorium. Hun lurte på om det fantes andre måter å bruke all kunnskapen på. Så fikk også bestefaren kreft, og hun syntes det var vanskelig å svare på spørsmålene barna stilte. Hun begynte å tegne celler og forklare. Og fant ut at denne måten å dele kunnskap på, ville hun dele med flere.

Ny nisje

På bordet foran henne, på et bakeri midt i Oslo, ligger resultatet. Hva er egentlig kreft er en bok skrevet for barn og de som er rundt dem, men kan leses av alle. Også voksne. En jurist hun brukte som testleser, sa at han endelig hadde skjønt DNA.

I researchen fant hun flere bøker om kreft, men nesten alle var skjønnlitterære. Ingen forklarte hva som egentlig skjer i kroppen ved kreftsykdom.

Boken forklarer hva en frisk celle er, hvor den kommer fra og hva den gjør. Og hva en kreftsyk celle er, hvordan kroppen forsøker å beskytte seg mot slike celler og hvorfor den ikke alltid klarer det. Hun har jobbet tett med en belgisk illustratør som tegner celler både som kokker og politi.

Konkrete bilder

Hun opplever at barn sjelden spør etter biologiske fakta. Samtidig har de mange forestillinger om hva kreft er. Som at kreft er noe som kommer inn i kroppen og spiser den opp innenfra. I boken har hun derfor vært opptatt av å lage konkrete bilder.

Hun forklarer DNA-mutasjoner som en bok full av skrivefeil, som gjør fortellingen umulig å forstå. Og at kreftceller har en skade i boken sin som gjør at de ikke lenger kan lese seg til hvilke oppgaver de har og derfor kommer ut av kontroll.

Hjemme har hun brukt duplo for å bygge figurer og tatt én kloss i en annen farge for å illustrere kreftcellen som ikke likner de andre og lager trøbbel.

Ærlig med barn

Fire sider handler om døden, om det at man kan dø av kreft og hva som skjer med kroppen når man dør. Kreftforeningen, som boken er utviklet i samarbeid med, og hun selv var helt klare på at døden måtte med.

– Jeg har sett på andre kreftbøker, og der er det masse håp. Det er viktig, men det ble feil ikke å nevne døden. Jeg synes man skal være ærlig med barn. Men boken avslutter med håp. De fleste som får kreft blir tross alt friske i dag.

Spurte barna hva de lurte på

Selv om det er en fagbok, har hun også tatt med følelser. Hun samlet inn spørsmål fra barnefamilier og brukte dem i boken. Noen hadde vært nær på kreft, andre ikke. De hadde spørsmål som «er kreftceller slemme», «kan jeg leke med kameraten min som har kreft? Eller kan jeg også bli syk?» og «kan jeg fortsatt bli brannmann når jeg blir stor?».

Noen spørsmål er relevante også for voksne.

Herlofsen selv observerte at bestefaren ikke ville ta på barna hennes etter at han ble syk. Da hun spurte hvorfor, sa han at han var redd for å smitte dem.

Emosjonell forsker

Hun selv syntes det ble lettere å snakke om kreft etter hvert. Hun var også på barneavdeling og møtte barn med kreft. Det var tøft i starten, så var det ikke så skummelt. Men hun kjente at det gikk inn på henne.

– Jeg er en emosjonell type, sier hun og ler litt.

– Ikke en iskald forsker.

Vil forske

For å utgi boken, fant hun ut at det beste var å starte eget forlag. Her er hun sin egen redaktør og markedssjef. Hun promoterer og sender ut bøker i posten. Sier det har vært tøft, men er verdt det.

– Da jeg lanserte boken, så jeg barn som leste den, og det var lønn for strevet.

Hun har fått støtte fra Det faglitterære fond og forteller at uten støtte og stipend hadde det vært umulig å lage boken.

– Den er skrevet for en spesiell målgruppe og er ikke akkurat boken man kjøper i bursdagsgave, så den er ikke kommersiell nok for mange forlag og bokhandlere.

Men hun er overbevist om at det er et behov for denne type bøker og er i gang med en ny. Denne gang om astma og allergi.

– Jeg kommer til å fortsette å lage slike bøker så lenge det er behov, men kommer til å gå tilbake til forskningen. Helst vil jeg inn i farmakologisk forskning, som er mer klinisk rettet.

Kanskje kan hun være med å finne behandling for kreft.