- Hadde ikke overlevd uten blod

Bildet viser Wenche Stensvold.
VAR PROFFSYKLIST: Da Wenche Stensvold ble syk, gikk hun siste året på sykepleien. Nå er hun avdelingsleder på Nordberghjemmet i Oslo. 

Første gang var spesiell: Å kjenne fremmed blod seile inn i kroppen.

Sykepleier Wenche Stensvold er et levende mirakel. Hun har overlevd akutt myelogen leukemi, benmargstransplantasjon og fire tilbakefall. Takket være stålvilje, en godt trent kropp, moderne medisin og 375 blodgivere. 

Ble bedre med blod

– Å få blod er en litt merkelig følelse, sier hun.

– Det er ganske kaldt.

Men hun lærte fort å sette pris på det.

For leukemien fikk hun høydosebehandling med cellegift, og den gikk hardt utover blodcellene. Hver gang hemoglobinen falt under 8, fikk hun transfusjon med erytrocyttkonsentrat. Hun kjente at formen var dårlig og at den ble bedre med blod. 

Fikk ny blodtype

Dessverre var ikke behandlingen nok til å knekke leukemien. Knapt et halvt år etter fikk hun tilbakefall. Da var allerede broren Johnny klarert som benmargsgiver, og Wenche ble transplantert. Hennes benmarg ble drept, og hun fikk benmarg fra broren. Den begynte så å produsere nye blodceller. I mellomtiden var hun avhengig av påfyll fra andre. Og hun fikk ny blodtype.

– Det var en veldig rar følelse, sier hun.

– Jeg hadde A Rhesus pluss, men da jeg fikk Johnnys benmarg fikk jeg også hans blodtype, 0.

Ble veldig syk

Heller ikke benmargstransplantasjonen fikk bort leukemien. Halvannet år etterpå ble det oppdaget en svulst i bekkenet. Så fulgte enda tre nye tilbakefall, med ett års mellomrom. Det siste i 2009.

Da ble hun kritisk syk av behandlingen. Benmargen var sliten. Kroppen var sliten. Hun fikk sepsis og var full av sopp. Hun husker hun lå i sengen på Rikshospitalet og så en av overlegene sitte med hendene på knærne og se på henne. Han klarte ikke skjule sin fortvilelse. «Wenche, hva tenker du», spurte han. 

«Jeg trenger blod», svarte hun. 

«Jeg skal bestille to blodposer», svarte han. 

«Nei, jeg trenger fire», sa hun. 

«Ok, jeg skal bestille fire».

Satser på håpet 

Hun kom seg, og bygget opp kroppen. Men legene var pessimistiske. Sa hun måtte forvente at kreften kom tilbake. Da slo hun i bordet. «Jeg skal kjempe», sa hun. «Jeg skal kjempe så lenge det er liv». Det er sju år siden. Sju år uten tilbakefall. Sju år uten behov for andres blod. 

Vil takke

Da hun var syk, ante hun ikke at det var så mange mennesker involvert i blodet hun fikk.

– 375 mennesker. Jeg fikk sjokk, sier hun og ler litt.  

Hun sier hun er stolt og takknemlig for å ha klart å overleve. Og hun er en ivrig ambassadør for blodbanken.

– Dersom jeg kan hjelpe andre, blir jeg kjempeglad. Jeg vil gjerne være nyttig for samfunnet.

En giver kjenner hun; det er broren. De 374 andre får hun aldri vite hvem er.

– Jeg skulle gjerne takket hver eneste en, sier hun.

– Da jeg sprang New York maraton tenkte jeg: Nå skal jeg springe en meter for hver og en av dem. Uten dem hadde jeg ikke vært her.

Les også:

Dråper av liv

Vil ha flere som Christian

Les også: