Å hjelpe er ikke et valg. Det er en plikt.

Nyheter
Bildet viser Olav Molven.
EKSPERT: Olav Molven har skrevet boken Sykepleie og jus, som mange har hatt på pensum.

Jobber du på legevakt, på sykehjem eller i blomsterbutikk. Autorisasjonen drar du med deg.

Fra det øyeblikket du har autorisasjonen i hånden, har du også et spesielt ansvar. Det bekrefter Olav Molven, jurist og dosent ved Diakonhjemmets høgskole. 

– Oppstår det noe uventet og brått som oppleves som en trussel mot liv og helse, har sykepleiere hjelpeplikt, forteller han.

Denne plikten reguleres av Helsepersonellovens paragraf 7 og kommer i tillegg til den alminnelige hjelpeplikten alle nordmenn har etter Straffeloven. Å hjelpe mennesker i nød er ikke bare en moralsk, men også er juridisk plikt. Unnlater man å hjelpe, kan man i verste fall bli straffet for det.

Skal aktivt undersøke

Mange sykepleiere frykter nok dagen noen roper: «Er det helsepersonell til stede?» For selv om man er trent på akutte situasjoner på jobb, kan det være noe annet å komme uforvarende oppi dem på sin fritid. I tillegg til frykt, kan man kjenne på usikkerhet og utilstrekkelighet. Og kanskje en blyghet for å tre frem og ta ansvar.

Men Olav Molven forklarer at helsepersonell har en plikt til å avklare situasjonen, selv om det er mange andre mennesker til stede. Det holder ikke å tenke at noen andre sikkert tar ansvar. Plikten opphører dersom annet helsepersonell påtar seg oppgaven og ansvaret.

Han viser til paragrafens andre ledd: Ved tvil om helsehjelpen er nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser. 

Etter evne

Men sykepleiere har ulike yrkesroller og erfaring. Noen jobber på akuttmottak og må daglig håndtere potensielt livstruende situasjoner for pasientene. Andre sitter på kontor og ser bare en pasient unntaksvis. Andre igjen har forlatt yrket og solgt blomster i 20 år. De plikter alle å handle på grunnlag av sin autorisasjon. Men Olav Molven peker på et viktig moment: Helsepersonells plikt begrenser seg til å gi helsehjelpen de evner.

– Det er en kjernebestemmelse, sier han. 

Helsepersonelloven gjelder alle som er autorisert som helsepersonell, men det forventes mer av leger og sykepleiere fordi de har akuttmedisinsk kompetanse. Følgelig vil man også ha en annen forventning til en erfaren intensivsykepleier enn til en nyutdannet sykepleier.

Stilte ikke opp 

Og den største feilen helsepersonell kan gjøre, er å ikke involvere seg.

Molven viser til et eksempel med en trafikkulykke der en lege som var i nærheten ble tilkalt. Ambulanse ble også ringt etter. Legen sa at han ikke hadde jobbet klinisk på 20 år og stilte ikke opp. Han fikk en alvorlig reaksjon fra tilsynsmyndighetene. 

– Det er ikke sikkert han kunne gjort så mye fra eller til, men han skulle ha stilt opp og vurdert om han kunne bidra selv om ambulanse var på vei.

Bruke faglighet

– Men hva med frykten for å gjøre feil? Forsøke å hjelpe, men bare gjøre skaden verre? 

– I gitte situasjoner kan riktig helsehjelp være å ikke gjøre noe, sier Molven. 

– Cluet er at man skal bruke fagligheten. 

Man kan for eksempel tenke seg en situasjon der en person har vært utsatt for en ulykke og er hardt skadet. Vanligvis vil det da være viktigst å sikre frie luftveier og legge personen i stabilt sideleie. Med det kan innebære en fare for å manipulere den skadde slik at det kan inntreffe lammelser. Sykepleieren må da vurdere om det er nødvendig å hjelpe pasienten til å puste og dermed også risikere at det inntreffer skader – eller å la være å gjøre noe. 

– Er det handlet ut fra en faglig vurdering, vil det som i ettertid viser seg å være feil handling svært sjelden få noen rettslige konsekvenser.

Tissen i smekken

Olav Molven viser til at plikten til å gi helsehjelp i livstruende situasjoner også involverer brå og akutte smertetilstander.

– Der har vi et eksempel med en barnehagegutt som satte tissen fast i buksesmekken. Det var lege i nærheten, men han ga beskjed om at gutten skulle oppsøke fastlege. Det holder ikke. Han var tilgjengelig og kunne hjelpe, men unnlot å gjøre det.

– Hva med psykisk smerte?

– Juridisk skiller man ikke i alminnelighet mellom fysisk og psykisk skade eller smerte. Det er derfor nærliggende å si at man ikke kan ignorere en psykisk alvorlig smertetilstand. En brå tapssituasjon kan være et tenkt eksempel, for eksempel pårørende som er til stede ved et ulykkessted. 

Få saker

Dersom helsepersonell unnlater å hjelpe mennesker i nød, kan de straffes med advarsel eller tilbakekalling, suspensjon eller begrensning av autorisasjon. Men ifølge Helsetilsynet er det ikke mange slike saker. For fylkesmennene er det fra 01.01.2013 og frem til i dag avsluttet 5 slike saker. 4 av dem ble oversendt Helsetilsynet, og i 1 ble det påpekt pliktbrudd. Helsetilsynet har i samme periode avsluttet 2 slike saker. Ingen av dem fikk påvist pliktbrudd.

Elisabeth Sveen Kjølsrud, leder i Rådet for sykepleieetikk, sier hun ikke har sett denne typen saker siden hun tiltrådte som rådets leder i november i fjor.

Autorisert til fylte 80

Og når er man ikke lenger omfattet av helsepersonelloven? Svaret på det er når man ikke lenger har autorisasjon. Den forsvinner automatisk ved fylte 80 år. Vil man bort fra den tidligere, må man aktivt si den fra seg. Siden 2010 har bare 26 sykepleiere gjort det, ifølge Helsetilsynet. 

– Er du autorisert som sykepleier, drar du autorisasjonen med deg, uansett hvor du jobber og om du jobber som sykepleier eller ikke, sier Olav Molven.

Her er historiene til 14 sykepleiere som har måttet trå til på fritiden.