fbpx - Tvang er en del av psykiatrien Hopp til hovedinnhold

- Tvang er en del av psykiatrien

TVANG: Tvang er en del av psykiatrien og skal fortsatt være det. Illustrasjonsfoto: colourbox

Bruk av tvang i dansk psykiatri synker, men psykiatri uten tvang er utenkelig, mener formann i Dansk Psykiatrisk Selskab.

Sundhedsstyrelsens rapport « Monitorering af tvang i psykiatrien» som nettopp er offentliggjort viser at bruk av belter og annen tvang i psykiatrien er redusert i Danmark.

«Sundhedsstyrelsen finder det tilfredsstillende, at der på nationalt niveau er et fald i det totale antal bæltefikseringer samt i antall og andele personer, som bæltefikseres,» heter det i rapporten.

Og nettopp reduksjon av bruk av belter i psykiatrien står høyt på dagorden i Danmark. Fram til 2020 er det satt et konkret mål om en halvering i forhold til situasjonen i 2014.

Mer enn bare belter

– Det er gledelig, men tvang vil alltid være der, og dessverre skygger fokus på tvang for andre problemer i psykiatrien, sier formann i Dansk Psykiatrisk Selskab, Torsten Bjørn Jacobsen, til ugeskriftet.dk.

– Tvang er en del av psykiatrien og skal fortsatt være det. Det er utenkelig å se for seg et land uten bruk av tvang. For hvis vi ikke bruker tvang, kan vi ikke hjelpe en del av de mest syke. Jeg er mer opptatt av at vi har 4 000 rettspsykiatriske pasienter og en overdødelighet på 20 år, sier Jacobsen.

Vanskeligere å behandle med tvang i Norge

Helseminister Bent Høie mener det er for mye og feil bruk av tvang i psykiatrien, og har nylig tatt til ordet for å endre loven om psykisk helsevern og styrke pasientrettighetene.

Regjeringen foreslår nå konkrete tiltak som gjør det mye vanskeligere for leger å behandle pasienter med tvang. Helseministeren vil at pasienten skal bli mer hørt, og sikre at det blir foretatt grundigere vurderinger av pasienten før han eller hun tvangsmedisineres, legges i belter eller skjermes:

  • Pasienter får klarere rett til å uttale seg
  • Pasienter som er samtykkekompetente får rett til å avslutte behandling eller nekte å ta imot tilbud om behandling.
  • Pasienter får rett til å evaluere bruken av tvang og skjerming (en form for isolering) i etterkant sammen med behandlere.
  • Pasientens syn skal journalføres.
  • Pasienten får fri rettshjelp i inntil fem timer hvis de ønsker å klage på tvangsmedisinering eller tvangsernæring
  • Hvis pasienten motsetter seg skjerming skal det alltid fattes vedtak før skjermingen iverksettes.
  • Faglig ansvarlig får plikt til å rådføre seg med annet kvalifisert helsepersonell før det fattes vedtak om tvangsbehandling.
  • Undersøkelsestiden før iverksetting av tvangsmedisinering forlenges fra tre til fem døgn.

Anne Kristine Bergem, leder av norsk psykiatrisk forening mener bilde av tvangsbruk er mer nyansert enn det Høie presenterer.

Hun stiller seg bak flere av forslagene, men er skeptisk til pasientens rett til å avslutte behandling eller nekte å ta imot tilbud om behandling, og mener det vil utsette helsepersonell for et ekstremt ansvar. Psykiatrilederen er også skeptisk til om å vente inntil fem dager før pasienter tvangsmedisineres vil redusere bruken av tvang. Hun tror dette tvert imot kan øke bruk av tvang.

Ønsker du flere nyheter? Meld deg på SYKEPLEIENS NYHETSBREV.

Tvang er en del av psykiatrien og skal fortsatt være det. Det er utenkelig å se for seg et land uten bruk av tvang.

Torsten Bjørn Jacobsen
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.