Fødselsdepresjon Når babylykken uteblir

Bildet viser nyfødte Oscar i armene til pappa Alexander Perez, med spesialsykepleier Inger Kopland bak.
TRYGG: Foreldrene til lille Oscar anser seg ikke å være i faresonen for fødselsdepresjon, men ønsker å bidra til forskning på feltet. Her unner pappa Alexander Perez og spesialsykepleier Inger Kopland seg en pause fra dagens økt.

I Tromsø skal Oscar og flere hundre andre babyer hjelpe forskere med å finne ut hvorfor noen mammaer og pappaer kan bli veldig lei seg, og hva dette har å si for de små.

Et knøttelite nurk ved navn Oscar ligger og knirker i fanget til spesialsykepleier Inger Kopland på nyfødt intensivavdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge.

– Ka du trur, vennen? Skal vi hilse på ho mamma?

Stemmen til Kopland er lav og mild. Gutten i fanget og tvillingbroren Abel ble født for ti dager siden. Ennå er det noen uker igjen til termin.

Oscar er ikke helt våken, ikke helt sovende. Den nybakte moren Vilde Fjeldheim Wold står ved siden av og kikker ømt ned.

Så, på oppfordring fra Kopland, lener mamma seg fram og hvisker noen godord til gutten. Langsomt vender han hode, fingre og oppmerksomhet mot hennes ansikt.

Snart er det pappas tur til å slå av en prat.

Musikk: «Subtle Library» av Fabian Measures - beskyttet under CC BY-SA 4.0

18 sjekkpunkter

Det hele kan virke som en avslappet kosestund, men alt som skjer på det lille rommet har en nøye uttenkt funksjon.

Oscar geleides gjennom en såkalt NBO (Newborn Behavioral Observation). Ved hjelp av totalt 18 sjekkpunkter, som tar for seg blant annet spenning i armer og bein, søkerefleks, sugerefleks, krabberefleks og evne til samspill, kartlegger Kopland barnets responsmønstre, sosiale natur og individuelle behov. Samtidig styrker hun foreldrenes evne til selv å gjenkjenne og tolke signalene spebarnet gir dem.

– NBO er en oppskrift som er formalisert, men der det og er viktig at man går inn og møter hver enkelt familie på deres premisser, understreker Kopland, som anslår at hun har gjennomført NBO på 20–30 små siden hun ble sertifisert i metoden desember i fjor.

Sårbarhetsfaktorer

Oscar med familie er med i forskingsprosjektet «God start for små i nord», hundrevis av nye verdensborgere med familie skal delta de neste årene. Totalt regner man med å inkludere rundt 500 nybakte foreldre.

Seansen Sykepleien overvar inngår ikke direkte i dette prosjektet, men i forskningens tjeneste skal den lille familien gjennom både tilsvarende NBO, spørreskjemaer og andre former for oppfølging frem til Oscar og Abel runder seksmånedersmerket.

Et av hovedmålene med studien er å finne ut hva som gjør foreldre sårbare for fødselsdepresjon. Dessuten vil man se på hvordan foreldrenes psyke kan utgjøre en risiko for barns utvikling.

– Jeg har holdt på med depresjonsforskning i mange år og vært opptatt av forebygging; av å finne årsaker og sårbarhetsfaktorer.

Det forklarer initiativtaker og prosjektleder Catharina Elisabeth Arfwedson Wang, som er professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Tromsø.

Enormt lykkepress

– Det å oppleve en depresjon er tøft nok i seg selv, men for vordende foreldre kan det kjennes ekstra belastende å bli deprimert i en livsfase der alle forventer at du er overstadig lykkelig, sier Wang.

Sosiale medier stappet med babylykke, blide barselgrupper, velmenende familie og advarende forbrukerjournalistikk kan totalt sett oppleves som et enormt press om vellykkethet for nybakte foreldre.

Har du nå valgt den tryggeste bilstolen og babyklær som ikke gir allergi? Leker du «riktig» med ungen? Er du en dårlig mor om du smaker på litt spekeskinke? Hvordan går det med ammingen?

– Når kravene om perfeksjon blir overveldende, kan enkelte slite med å forholde seg til de intuitive reaksjonene på hva barnet trenger, mener Wang.

Bildet viser nyfødte Oscar på Universitetssykehuset i Nord-Norge.
FØLGES OPP: Lille Oscar og foreldrene vil følges av forskergruppen frem til gutten er seks måneder gammel.

Mange variabler

Foreldrene som deltar i Tromsø-prosjektet vil bli målt etter en rekke ulike variabler. Blant annet vil de gjennomgå ulike kognitive tester der man vil se på hvordan de bearbeider og husker informasjon relatert til det å bli foreldre og hvordan de vurderer babyers ansiktsuttrykk.

Gjennom tilsendte spørreskjemaer og møter med prosjektgruppen vil deltakerne også bli spurt om forhold som påvirker fysisk og psykisk helse. Når barna er født, vil også de bli grundig fulgt opp, blant annet gjennom NBO.

– Vi tror NBO kan føre til bedre tilknytning mellom foreldre og barn, og vi vet at foreldre som føler at de ikke mestrer samspillet, er mer utsatt for depresjon, forklarer Wang.

En baby krever mye og må kontinuerlig reguleres med hensyn til søvn, mat og emosjoner. Foreldrenes arbeid er ekstremt viktig, men ved en depresjon er ikke den voksne selv regulert.

– Mange deprimerte foreldre blir selvfokuserte, sier Wang.

– De ser innover seg selv og ikke på barnet. De kan også ha en tendens til å tenke negativt om barnet, bli følelsesmessig avflatet og irritable.

Ifølge Wang kan mødre og fedre som ikke føler at de strekker til, fort feiltolke barnet.

– En deprimert mamma som ikke får til amming, kan for eksempel tenke at barnet, som kanskje bare trenger en liten pause, ikke liker henne. Slik forsterkes fort et destruktivt tankemønster.

Instinktiv omsorg

Ifølge Wang sliter foreldre med barn født prematurt, slik som Oscar og Abel, oftere med «å lese» babyene enn når barnet er født på termin. Reaksjonene hos de aller minste er gjerne langsommere og signalene svakere.

– Som dyr reagerer vi instinktivt, og hvis instinktene ikke stemmer overens med barnets oppførsel, kan det bli et vanskelig samspill.

Foreldrene til Oscar og Abel kjenner seg på ingen måte i faresonen for fødselsdepresjon, som ifølge tall fra Folkehelseinstituttet rammer mellom 10–15 prosent av alle nybakte mødre, og også en del fedre. De var likevel ikke i tvil om at de ønsket å delta i prosjektet.

– Vi fikk informasjon om «God start for små i nord» via jordmor, og takket ja til å bli med, forteller mamma Vilde.

– Vi synes det er fint å kunne bidra til forskning, og håper dessuten å kunne lære noe av det.

Bildet viser lille Oscar omgitt av (f.v.) mamma Vilde Fjeldheim Wold, spesialsykepleier Inger Kopland og pappa Alexander Perez.
OBSERVASJON: NBO står for Newborn Behavioral Observation og handler både om å observere barnet og å styrke foreldrenes evne til å gjenkjenne signaler.

Følges i seks måneder

De første familiene til «God start for små i nord» ble vervet november i fjor. Deltakerne vil følges gjennom siste del av svangerskap og frem til barnet er seks måneder gammelt.

Om ett års tid, vil forskerne hente ut den første bolken med data og begynne å behandle funnene.

Tromsø-studien er knyttet til Institutt for psykologi ved UiT Norges arktiske universitet og dessuten koplet til den nasjonale undersøkelsen «Liten i Norge», som skal følge rundt tusen barn fra svangerskap og frem til 18-måneders alder.

– Vi bruker mange av de samme måleinstrumentene og vitenskapelige design som «Liten i Norge», men retter i større grad oppmerksomhet mot hvordan foreldrenes sårbarhet spiller inn på barnas utvikling, forklarer Wang.

– Fra før av vet vi mye om hvilke sosiodemografiske faktorer som påvirker psyken, men her er vi også opptatt av kognitive variabler og hvordan disse påvirker samspillsmekanismen. Vi ønsker dessuten å se om NBO har mulighet for å forebygge depresjoner, sier Wang.

Leder av Jordmorforbundet NSF, Hanne Schjelderup-Eriksen, har troen på at «God start for små i nord» vil bidra med viktig kunnskap om folkehelsen i nord.

– Dette er et flott tiltak, der jordmødrene i byen er involvert for å rekruttere potensielle deltagere til prosjektet, sier hun.

Når det gjelder hva som bør gjøres for å forebygge fødselsdepresjon, viser Schjelderup-Eriksen til forskning som tyder på at et mer individuelt tilpasset tilbud fra helsestasjonen til gravide, har en positiv effekt.

– Derfor er det nødvendig at helsestasjonstilbudet styrkes, med en tilgjengelig jordmortjeneste til alle fødende kvinner.

Fortsatt tabubelagt

Det har de siste årene vært diskusjon rundt hvorvidt alle vordende mødre i Norge bør vurderes for mulig fødselsdepresjon. En del kommuner har implementert screening ved hjelp av Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) på sine helsestasjoner, og i fjor anbefalte Helsedirektoratet bruk av EPDS, da i kombinasjon med en klinisk samtale.

– Jordmorforbundet NSF mener at alle kvinner som ønsker seg det, skal tilbys tidlig livsstilssamtaler hos jordmor, der man blant annet kartlegger mors psykiske helse. Slik kan jordmødrene fange opp sårbare kvinner på et tidlig stadium, sier forbundets leder Hanne Schjelderup-Eriksen.

Legeforeningen har på sin side uttalt seg skeptisk til en nasjonal ordning med EPDS, blant annet fordi de mente «dette vil kunne innebære en oppgaveglidning til helsestasjonen, fra primært å drive med forebyggende arbeid rettet mot barn/familie, til å påta seg oppgaven med å diagnostisere psykiske plager hos voksne kvinner».

– Helsesøstrene skal ikke diagnostisere, men EPDS er et hjelpemiddel for å starte en samtale om temaet, påpeker Wang.

Hun mener dette burde gjøres allerede i svangerskapet av jordmødre for å kunne påbegynne forebyggingen allerede der.

– Enkelte er engstelige for at screening kan bidra til å sykeliggjøre gravide, men jeg mener hensynet til å forsøke å avdekke og å forebygge depresjoner trumfer dette. Langt fra alle kommer til legen og sier «jeg er deprimert», og mange vet ikke at de er det selv. For noen er nok fødselsdepresjon fremdeles et tabubelagt tema.

Les også: