Sykepleier gir pasienter trygghet til å pleie mindre plager på egen hånd

Mindre bruk av medisiner, flere ledige legetimer og et mer rettferdig tilbud er noen av de positive effektene man ser når pasienter får snakke med sykepleiere på telefon i Sverige. Det viser forskningen til norske Silje Gustafsson.

Tar ph.d

– Alle har rett til omsorg og trygghet, men med et stort press på helsevesenet og knappe resurser er det viktig at det er de med størst medisinsk behov som får tilgang til legene, sier Silje Gustafsson når Sykepleien møter henne på Sunderby Sjukhus i Luleå.

Sykepleieren fra Tromsø tar en ph.d ved Luleå Tekniska Universitet. I fem år har hun forsket på egenpleie ved milde sykdommer. Det handler om at personer som søker lege med vondt i halsen, forkjølelse eller lignende kan utøve egenpleie hjemme.

Kan nås hele døgnet

Telefonrådgivning som første triage er praksis i Sverige. Pasienter kan nå sykepleiere døgnet rundt ved å ringe et nasjonalt telefonnummer.

– Man samtaler og lytter. Personen som ringer må få tid til å nå frem med sin historie, først etter det kan man begynne å stille spørsmål, sier Gustafsson.

– Et viktig moment er å ekskludere livstruende situasjoner. Det er et bra system hvor man kan gjøre individuelle vurderinger og filtrere henvendelsene til rett nivå. Det er en viktig oppgave, mener hun.

Noen ganger blir pasienten bedt om å oppsøke lege og når det er nødvendig kan sykepleieren også bestille en ambulanse. Men i de fleste tilfeller holder det med rådgivning via telefonen.

Undervise og gi råd

Systemet handler delvis om å minske trykket på helsevesenet. Men også å bekjempe antibiotikaresistensen, som de senere årene har økt kraftig over hele verden.

– En del av de som får konsultasjon vet ikke at forkjølelse årsakes av virus, og da har antibiotika ingen effekt. Antibiotikabehandling redder liv, men det skal bare startes når det virkelig trengs, sier Gustafsson.

–Da er det viktig at det er en kyndig sykepleier som kan møte pasienten der den befinner seg, og kan undervise og gi råd om hva man selv kan gjøre for å håndtere sine symptomer.

Studier viser at vurderinger som gis via telefonrådgivning er korrekt i 98 prosent av tilfellene. Ved de to resterende prosentene sendes pasienten til lege uten at det er nødvendig.

Sykepleierne skaper trygghet

For at pasienten skal kunne utøve egenpleie er det helt avgjørende at han eller hun føler seg trygg etter å ha mottatt rådgivning. Hvis ikke kan pasienten begynne å tvile på rådene og dra til legevakta eller akutten likevel for å være på den sikre siden.

– Og så må man sitte i mange timer på akuttavdelingen før man blir sendt hjem uten behandling. Det er frustrerende for pasienten, og farlig siden lange køer på akuttmottak fører til trengsel og øker risikoen for de som har akutte medisinske behov.

Ikke overraskende viser forskning at pasienter som får møte en lege etter telefonsamtalen er mer fornøyd med sykepleierens omsorg enn de som ikke får en legetime. Men forskningen viser også, overaskende mener Gustafsson, at tryggheten sykepleieren kan gi pasienten i samtalen er enda viktigere for pasientens tilfredshet enn å få møte en lege.

– Det er spennende, for det har fortsatt ikke blitt forsket så mye på hva som gjør at pasientene føler seg trygge, sier hun.

Tydelige beskjeder

Nettopp derfor bestemte hun seg for å undersøke dette i sin seneste studie, som også fokuserer på hvordan helsepersonell kan forbedre omsorgen som gis til personer som har milde plager og får råd og støtte fra sykepleier. Svaret Gustafsson kom frem til var klart: Pasienter trenger tydelig beskjed om hva de konkret skal gjøre for å lindre sine symptomer.

– Våre studier har vist at mye avhenger av at de føler seg lyttet til. Har man lykkes i nå frem med sin historie, og kan man stole på at sykepleieren virkelig forstår situasjonen? Det er avgjørende for at sykepleieren siden skal kunne formidle informasjon og råd om egenpleie.

Kan man svare ja på de spørsmålene har man et system som ikke bare avlaster leger, men også bidrar til større likestilling i omsorgen og større tilfredshet hos pasientene.

Mindre forskjellsbehandling

Siden omorganiseringen av det svenske helsevesenet i 2009, hvor de svenske ”vårdcentralene“ ble privatisert, har man sett at samfunnsøkonomisk sterke grupper, det vil si personer med høy utdanning, inntekt og fra såkalt finere strøk, har økt sitt forbruk av helsetjenester. Det skjer på bekostning av mer utsatte grupper som skyves ut.

– Vårdcentralene har en tendens å prioritere lettbehandlede tilfeller som kan behandles raskt. Det gir størst kompensasjon fra staten, forklarer Gustafsson.

Når alle må igjennom den samme innledende filtreringen har sykepleiernes omsorg og medisinske vurdering potensielt en mulighet å minske kløften mellom de som kan snakke for seg og de som har større utfordringer med å hevde sin rett, som for eksempel eldre, multisyke pasienter eller de som ikke behersker språket.

Må ha tillit

Gustafsson legger også vekt på at man potensielt kan redusere bruken av medisiner om man stimulerer til mer bruk av egenpleie.

– Det er en viktig puslespillbrikke. Man har i lange tider sendt mange til lege og skrevet ut mye medisiner, også når det ikke har vært nødvendig. Nå må vi lære på nytt. Og vi må ha tillit til at noen ting er helt normalt og forbigående, og at kroppen selv kan ta hånd om det.