Mindre deltid? Glem det!

Illustrasjonsfoto av sykepleier som hjelper en pasient ut av senga — HELTID: Ifølge SSB hadde Oslo høyest andel av heltidsansatte i 2014 med 62,3 prosent, mens Aust-Agder lavest heltidsandel med 29,9 prosent. *Illustrasjonsfoto: Colourbox*

Fire av ti sykepleiere i Norge jobber fortsatt deltid, viser tall fra Helsedirektoratet. Målet om at flere skal jobbe i hele stillinger, har ikke kommet nærmere.

Mange i pleie- og omsorgssektoren jobber ufrivillig deltid og det er et uttalt mål å få flere i heltidsstillinger. Helsedirektoratets har publisert nøkkeltall for helsetjenesten nå i april. Tallene viser at politiske mål til tross - andelen deltid går ikke ned og det er store regionale forskjeller.

Ifølge SSB hadde Oslo høyest andel av heltidsansatte i 2014 med 62,3 prosent, mens Aust-Agder lavest helstidsandel med 29,9 prosent.

Minst 30 timer i uka

Heltidsstillinger blant hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere i pleie- og omsorgssektoren har holdt seg relativt stabilt rundt 40 prosent i perioden 2008-2014, ifølge Helsedirektoratets nøkkeltall.

Andelen sykepleiere som jobber minst 30 timer i uka har ligget stabilt på litt under 60 prosent.

Tabell som viser hvor mange sykepleiere og hjelpeleiere som minst jobber 30 timer i uka — *Kilde: SSB*

Utdanner seg "hjemme"

Det er langt færre norske sykepleiestudenter enn legestudenter som tar utdanningen sin i utlandet. Rundt 86 prosent av sykepleierne med utdannelse fra utlandet har innvandringsbakgrunn.

Ni av ti sykepleiere som jobber i helsesektoren er utdannet i Norge.

Helsedirektoratet mener det reelle tallet er lavere. Årsaken er at at ansatte via bemanningsbyråer ikke inngår i SSB statistikken. Mange av de ansatte i bemanningsbyråene er sykepleiere med innvandringsbakgrunn som har tatt utdanningen utenfor Norge, ifølge direktoratet.

Tabell 3: Sykepleiere i norsk helsesektor, fordelt på utdanning i Norge og utland. 2008-2014.

Årsverk

Ifølge Helsedirektoratets statistikk var det i 2014 104 710 årsverk i spesialisthelsetjenesten. I den kommunale omsorgstjenesten var det 134 324 årsverk og i kommunehelsetjenesten 13 900 årsverk.

I 2014 var kostnader til spesialisthelsetjenesten, inklusive helserefusjoner til private spesialister, på 131 milliarder kroner. Primærhelsetjenesten, inklusive helserefusjoner og legemidler, utgjorde samme år 134 milliarder kroner, melder Helsedirektoratet.