– Skal redde 100 liv i året

Bildet viser Mette Bentdal Larsen og Ruth Aga på et kontor.
LIVREDDERE: Sykepleier Mette Bentdal Larsen og lege Ruth Aga på Skadelegevakten i Oslo.

– Å forebygge nye brudd forhindrer enormt mye lidelse, sier skadelege Ruth Aga.

– Det beste man kan gjøre som lege er å redusere dødelighet, sier Ruth Aga på skadelegevakten.

Hun er en varm tilhenger av å la sykepleiere følge opp bruddpasienter.

– Lykkes vi med å fange opp pasienter med osteoporose, kan vi spare 100 liv i året bare i Oslo.

Færre brudd

Hun baserer det tallet på statistikker over hoftebrudd og skjeler til California og Kaiser Permanente sitt benhelseprogram. Der innførte de allerede i 2001 en ordning med dedikerte bruddkoordinatorer som fulgte opp pasienter med lavenergibrudd etter gitte kriterier. Fem år senere var det forventete antallet hoftebrudd redusert med 37 prosent.

 – Vi har 1 000 hoftebrudd i året her i Oslo, forklarer Aga.

– Forebygger vi 37 prosent av dem, er det snakk om 370 brudd. Og når vi vet at 1 av 4 med hoftebrudd dør som følge av bruddet, er det snakk om nesten 100. 100 sparte liv.  

– Er det realistisk? 

– Klarte de det i California, bør vi klare det her.

Ikke bare reparere

Sammen med sykepleier Mette Bentdal Larsen sitter hun på et kontor høyt over skadelegevakten, smekkfullt av papirer, pc-er og en og annen kaffekopp. 

– NoFRACT er et så utrolig spennende prosjekt, sier hun.

NoFRACT er den norske versjonen av Capture the Fracture, en kampanje som skal øke bevisstheten om osteoporose som årsak til brudd og forebygge nye brudd hos dem som allerede har hatt såkalte lavenergibrudd, eller brudd de ikke burde hatt. Som brudd etter fall fra egen høyde. Ved sånne brudd er det risiko for at årsaken egentlig er osteoporose.

Med NoFRACT er målet å identifisere de med osteoporose, slik at de kan tilbys behandling for å unngå nye brudd. For osteoporose kan behandles, både med endring i livsstil og med medisiner. Porøse ben kan bygges sterkere og det er mulig å redusere risiko for nye brudd med 50 prosent.

– Det viser seg at omtrent halvparten av de med hoftebrudd har vært inne med brudd tidligere, forklarer Aga.

Hadde man klart å fange dem opp etter det første bruddet, kunne de kanskje unngått at de også brakk hoften. 

– På legevakt og ortopediske avdelinger er vi tradisjonelt opptatt av å reparere, men her får vi mulighet til å hindre ny skade.

Les også: Bruddfangeren

Bildet viser Mette Bentdal Larsen med permer i hendene snakke med Ruth Aga.
SAMARBEID: Mette Bentdal Larsen ble håndplukket av Ruth Aga.

Knappe ressurser

Siden mai har det vært 2059 brudd innom legevakten. De over 50 med lavenergibrudd skal tilbys oppfølging. Så langt har 670 fått det.

– Vi er ikke i mål, sier Aga, selv om de nettopp har utvidet med én konsultasjonsdag i uken. 

Hun innrømmer at ressursknapphet er en utfordring.

– På legevakten føles det som om det brenner hele tiden, samtidig er det et privilegium å få lov til å gjøre en forskjell for folk.

Til NoFRACT har de fordelt stillings­midler mellom tre syke­pleiere og en sekretær. 

Bentetthetsmålinger får de gjort med velvilje hos Diakonhjemmet og Ullevål sykehus. Konsultasjonene gjøres på et rom på legevakten, uten vindu.

Men Aga og Mette Bentdal Larsen sier både de selv og kollegene har begynt å se på eldre med brudd på en helt annen måte.

Les også: – Sykepleier er avgjørende

3 av 4

 – Jeg er veldig overrasket over hvor stor andel som har osteoporose, sier Mette Bentdal Larsen.  

– 75 prosent viser seg å ha det. Og mange er menn.

Aga er overrasket over at mange av kvinnene bare er mellom 50 og 60 år.  

– Og så er det overraskende mange spreke, både blant dem på 50, 60, 70 og også 80. Det viser med tydelighet at dette er verdt å satse på. 

Kan forhindre flere

– Hvordan reagerer de på diagnosen? 

– Mange er takknemlige, sier Mette Bentdal Larsen.

– De er glade for å få mulighet til å gjøre noe for å forhindre flere brudd. Andre reagerer med sorg. 

– Kan det være noen har det bedre med ikke å vite? 

– Det er et viktig poeng, men husk at disse allerede har hatt et brudd, sier Aga.

– De går ikke fra totalt ubekymret til syk. 3 av 4 av dem vi følger opp viser seg også å ha osteoporose. Dette handler om å redusere risiko. 

Vil ha det fast

Så langt har skadelegevakten midler til 2017, men målet er at bruddoppfølging skal bli et permanent tilbud. I tillegg til spart lidelse, er de ikke i tvil om at færre brudd også vil bety sparte penger. 

Folkehelseinstituttet rangerer hoftebrudd som en av norsk helsevesens dyreste diagnoser. I snitt koster ett slikt brudd en halv million kroner. Med et enkelt regnestykke: 370 sparte brudd ganget med en halv million kan bety hele 185 millioner sparte kroner.

Bildet viser Mette Bentdal Larsen foran døren inn til ortopedisk poliklinikk på Skadelegevakten.
JOBBER FOR FÆRRE BRUDD: Mette Bentdal Larsen sier egne konsultasjoner er morsomt, men krevende.

Les også: