Sendte spyttet til USA for å teste genene

Daniel Andersson spytter i glasset.

Han har tenkt på det lenge. Dette er noe han vil gjøre. Nå sitter den svenske 35-åringen i sofaen hjemme i Oslo, der han både bor og arbeider.

Det er 14. november. Han har fått en pakke i posten fra USA. Inni pakken har han har fått en kode, som han bruker på nettet. Her er instrukser og forklaringer om hva han begir seg ut på.

Andersson er frisk. Han er i god form. Likevel vil han ta en gentest.

Samler arvestoff

I pakken er en liten plastbeholder. Det er oppi den han skal samle arvestoffet sitt, det vil si 2 milliliter spytt. På nettet bekrefter han at han vet hva han gjør. Han er klar.

Det tar ham noen minutter å fylle plastbeholderen med sekretet. Så har han fått det han skal. Han lukker beholderen, rister på den, forsegler den. Legger den i en konvolutt.

Et par dager senere er pakken på vei over Atlanteren. Spyttet skal analyseres på laboratoriet. Nå er det å vente på resultatet. Det skal være klart om noen uker. Beskjeden skal han få i en e-post, så kan han logge seg til nettet og dykke ned i genene sine.

Se her hva Daniel gjør når han tester genene sine:

Venter på resultatet

Finn ut hva ditt DNA sier om deg og din familie, reklamerer firmaets nettside. «Kontakt dine DNA-slektninger på et annet kontinent – eller rett over gaten. Dine 23 kromosompar, én unike deg», står det.

– Hvordan føles det å ha sendt arvematerialet i posten?

– Det er godt at det er gjort. Men jeg har lave forventninger om hva jeg kommer til å få vite. Jeg er ikke urolig. I hvert fall ikke bevisst.

– Når begynte du å tenke på at du ville ta en gentest?

– Da jeg leste om det amerikanske konseptet for et par-tre år siden. 

For fire uker siden fikk han høre at firmaet åpnet opp for europeiske kunder.

Firmaet han bruker ble tidligere stengt av Food and Drug Administration fordi de i testene ga for mange svar om kjøpernes helse som de ikke hadde rettigheter til å gi. For eksempel om risiko for Parkinson.

Les om hvorfor sykepleieren og legen mener at Daniel kaster pengene ut av vinduet.

Vil ikke angre senere

– Hvorfor vil du dette?

– Fins det informasjon om meg, vil jeg ha del i den. Jeg er ikke redd for informasjonen i seg selv. Om den fins, og den koster 1 500 kroner, så skaffer jeg meg den. Jo mer jeg vet, jo bedre. Sånn har jeg det med mange ting.

– For eksempel?

– Hvor mange skritt jeg går hver dag. Poenget med å teste meg nå er at jeg ikke vil komme dit at jeg angrer på noe jeg kunne ha funnet ut før. Om jeg får Parkinson og jeg ikke hadde tatt testen som jeg kunne ha tatt i 2015, hadde jeg angret.

– Men du får ikke vite om du har risiko for Parkinson med denne testen?

– Nei, men nå får jeg genene mine tilgjengelig, så kan jeg kanskje få den informasjonen andre plasser, i andre tester. Det aller beste hadde vært om min norske fastlege kunne vurdere resultatene. Om jeg blir syk, så kan dette være noe legen kan ta del i. Det skjer nok ikke raskt, men en gang i framtiden.

Spiser steinaldermat

– Noe spesielt du tenker deg du kan finne ut?

– Nei. Men jeg har hatt noen utfordringer med blodsukkeret. Om testen kan si noe om hva jeg er følsom for, så er det fint. Om jeg får vite at jeg kan ha intoleranse for laktose, vil jeg teste det ut i praksis.

Andersson spiser verken brød, sukker eller karbohydrater.

– Jeg spiser paleo, det vil steinalderskost.

På nettet kan man lese at dette er «den eneste dietten som virker sammen med genene så du kan holde deg tynn, sterk og energisk». Videre står det at «moderne kost, full av bearbeidet mat, transfett og sukker, er roten til degenererte sykdommer som fedme, kreft, diabetes, hjertesykdommer, Parkinson, Alzheimer, depresjon og barnløshet».

Trener crossfit

– Er du sær? Eller er det noe i tiden?

– Blant mine venner er ikke dette spesielt oppsiktsvekkende. Mange er interessert i helse, mat, teknologi og trening.

Selv trener han crossfit, en sport han kaller funksjonell. Den består av korte, men intensive, styrke- og kondisjonsøkter, som vektløfting og roing.

– Jeg prioriterer helse. Ikke fordi jeg skal se bra ut eller få store biceps, men fordi jeg vil ha høy kapasitet. Det gjør at jeg kan jobbe konsentrert i mange timer.

Søsken med ulik livsstil

Daniel har tre søsken som han har et nært forhold til. Storebroren vet at han ville ta en test.

– Vil du informere dem om resultatet?

– Kan hende jeg snakker med dem. Ikke for å spørre dem om det er greit at jeg tar en test, men om de vil ta del i det. Vi har jo ikke de samme genene, vi har ulik livsstil. Masse er ulikt.

– Hva forventer du?

– At testen sier noe om matintoleranse og om slektskap.

– Jeg er ikke hypokonder

– Å selge gentester kan være big business?

– Det er det. Selskapet jeg bruker er stort, og det satser mange penger.

– Noen vil si det er selvsentrert å være så opptatt av sine gener?

– Ja, selvfølgelig er det selvsentrert, men det er spennende fordi det er ny teknologi og kunnskap som ikke fantes tidligere.

– Har man anlegg for hypokondri, kan man bli unødig bekymret?

– Ja, det kan være, men jeg er ikke hypokonder.

15 megabyte gener

 Andersson holdes stadig orientert via e-post: Nå er testen din i laben. Nå har den passert nivå 4 i prosessen.

Like før jul er dagen kommet. Resultatet er klart, og han logger seg på nettlenken han har fått i mailen. Han klikker seg inn, kikker. Klikker seg videre.

– Der er de! Genene mine!

Han skroller seg nedover. En endeløs rekke med tall og bokstaver. De sier ham ingenting. Filen er på 15 megabyte. Det dukker opp verdenskart, et over morsslekten, et over farsslekten. Haugevis av navn dukker opp. De er hans «cousins», det vil si fire- og femmenninger. 

– Hm. Jeg må se nærmere på dette.

Får neppe migrene

Over nyttår medgir han:

– Jeg er litt skuffet. Jeg har ikke funnet ut så mye.

Men han har fått svar på en undersøkelse. Det er 67 prosent usannsynlig at han vil lide av migrene.

Siden sist har han også koplet geninformasjonen til en annen amerikansk nettside som gir råd om vitaminer og mineraler. 

– Men det var ikke så nyttig. Jeg fikk vite at jeg måtte spise de og de vitaminene. Men jeg vil spise mat, ikke piller.

Stammer litt fra India

Han har fått navngitt flere hundre fire- og femmenninger i USA. De har tatt samme test som ham, og så har datamaskinen koplet dem.

– Vil du kontakte noen av dem?

– Jeg vet ikke. Tror ikke det.

Resultatene viser også at Andersson ikke har noen gener fra Sør-Amerika. Men en del fra sørøstlige Europa og litt fra India. Så er han 2,8 prosent neandertaler.

– Sier det deg noe?

– Ikke så mye. Gjennomsnittet er 2,7.

Andersson har sagt ja til at genene hans kan brukes til forskning. Han frykter ikke at firmaet vil misbruke informasjonen om ham.

Har mer data enn legen

Han lurer på hvordan helsepersonell i framtiden vil møte pasientene som kommer med kart over genene sine og som har lest forskning om hvordan man skal ta vare på helsen.

– Jeg bruker så mye tid på dette og har så mye teknologi tilgjengelig, at det er lite sannsynlig at en lege kan si meg noe jeg ikke vet i løpet av 15 minutter. Jeg har mye mer data. Da blir de rollene annerledes.

Da han nylig var ute for en sykkelulykke, havnet han på akuttmottaket. Da kunne han oppgi sin hvilepuls for det siste året til legen. Appen på telefonen hans viste at hvilepulsen varierer mellom 40 og 53.

Elsker å måle

Daniel Andersson måler alt som går an å måle: Søvnkvalitet, vekt, skritt ... Alt han måler, følger et gjenkjennelig mønster. Men har han reist, drukket alkohol eller sovet lite, går pulsen opp.

Dette gjør Daniel hver dag:

• Måler søvnkvaliteten om natten med en app på mobiltelefonen.
• Måler hvilepulsen hver morgen – på en app.
• Går på vekten på soverommet om morgenen. Den måler vekt, fettprosent og oksygeninnholdet i luften på soverommet. Dette blir automatisk loggført i appen på mobilen.
• Måler skrittene han går. 

– Å måle er så enkelt. Og det er morsommere å måle pulsen enn å bruke tiden på Facebook og se at noen drikker en latte til frokost.

– Var gentesten bortkastet?

– Nei. Nå vil jeg sjekke mer. Bruke andre verktøy. Men det haster ikke. Nå har jeg informasjon om genene mine ved neste sving. Grunnjobben er gjort.

Les også:

Skeptisk til kommersielle gentester

Fjernet bryster og eggstokker

Villscreening skaper mer problemer enn glede

Dette bør du vite om gentesting