fbpx Ingen fylker oppfyller Helsedirektoratets minstenorm Hopp til hovedinnhold

Skolehelsetjenesten: Ingen fylker oppfyller Helsedirektoratets minstenorm

Kristin Waldum-Grevbo
- Det må i det minste være noen til stede når barna tar kontakt, sier leder av Landsgruppen av helsesøstre, Kristin Waldum-Grevbo. Foto: Marit Fonn

Skal barneskolene nå Helsedirektoratets normtall, må antall årsverk økes med 125 prosent, ifølge ny studie.

Skolehelsetjenesten skal gi et lavterskeltilbud til 818 000 barn her i landet.

- Det er en stor gruppe av befolkningen, sier leder for Landsgruppen av helsesøstre, Kristin Waldum-Grevbo.

Men hvor tilgjengelig er helsesøster på skolene? Og er det store forskjeller mellom tilbudet som gis på barneskole, ungdomskole og videregående skole?

Waldum-Grevbo har funnet svarene.

Ingen oppfyller minstenorm

Gjennom en tverrsnittstudie som ble sendt ut til kommunene, har Waldum-Grevbo fått inn verdifullt tallmateriale som omfatter 488.620 barn og unge.

En ting er helt klart:

- Ingen fylker oppfyller Helsedirektoratets anbefalte bemanningsnorm, sier hun.

Helsedirektoratet anbefaler følgende bemanningsnorm:

  •       Barneskole: 300 elever per helsesøsterårsverk
  •       Ungdomskole: 550 elever per helsesøsterårsverk
  •       Videregående: maks 800 elver per helsesøsterårsverk

Verst for de minste

Bare 1,4 prosent av skolene i undersøkelsen, hadde helsesøster til stede hver dag, i tillegg viser tallene at det er de minste barna som får minst.

- Dersom barneskolene skal nå Helsedirektoratets normtall, må helsesøsterdekningen økes med 125 prosent, sier Waldum-grevbo.

For ungdomsskolen må helsesøsterårsverk økes med 34,4 prosent og for videregående skole 21,1 prosent.

- Selv om det er i videregående skoler som er nærmest å oppfylle normtallet, er det også her vi finner de største sprikene i helsesøsterbemanning, sier hun.

Ulikheter over hele linja

Selv om det er tverrpolitisk enighet om at skolehelsetjenesten skal styrkes, er det lite kontroll med hvordan pengene som bevilges, faktisk brukes.

- Tilbudet er ulikt i kommuner, bydeler og mellom skoler og kan ikke betegnes som et likeverdig lavterskeltilbud, sier hun.

I utdypingen av lovteksten står det spesifikt at skolehelsetjenesten skal være et lavterskeltilbud med mulighet for drop in.

- Når helsesøster de fleste steder kun er til stede 1-2 ganger i uka, da er det ikke bare for elevene å «stikke innom» når noe skjer, sier hun.

Noen må være der

Helsesøsterlederen har fått med seg at mange diskusjoner handler om at det trengs mer kompetanse i skolehelsetjenesten for å fange opp mer og sette i verk gode tiltak.

- Det er greit nok, men det må i det minste være noen til stede når barna tar kontakt. Kompetente fagpersoner er avhengig av tilstedeværelse og erfaring i møtet med barn og unge for å bli bedre, sier hun.

Tallenes tale

Waldum-Grevbo håper funnene i undersøkelsen kan hjelpe elvene til å få mer kraft bak argumentene. Ungdom har lenge krevd en bedre og mer tilgjengelig skolehelsetjeneste og likt tilbud uansett hvor du bor.

- Nå har vi tall på hvordan det faktisk ser ut der ute. Tall sammen med gode faglige eksempler og argumenter gir et mer fullstendig bilde når skolehelsetjenesten skal diskuteres og prioriteringer skal gjøres, sier hun.

Anbefalinger kontra virkeligheten

Spørsmålet «Hvor er helsesøster?» er betimelig, mener Waldum-Grevbo.

- Det er stor avstand fra helsemyndighetenes anbefalte minimumsnorm for helsesøsterbemanning til oppfylt norm på de fleste skolene i Norge. Dette gjelder særlig på barneskolene der innsatsen ifølge normtallene skulle vært størst. Resultatet av kartleggingen viser at barn og unge får svært ulikt skolehelsetilbud og at dette ikke er forsvarlig.

Utfordringene står i kø

Bare de siste månedene har helsesøstrene ute i kommunene fått enda flere oppgaver.

- Flyktningestrømmen med nye familier og mange enslige mindreårige krever også ekstra innsats fra helsesøstrene. De har samme rett til hjelp som barn som allerede er bosatt her, sier hun.

Det er ressurskrevende.

- Jeg har fått inn meldinger om at enkelte kommuner må kutte i det ordinære tilbudet. For eksemeple for å gjennomføre vaksinering ved asylmottak, sier hun.

Les også forskningsartikkelen: Hvor er helsesøster? En kartlegging av helsesøsterbemanningen i skolehelsetjenesten

- Tilbudet er ulikt i kommuner, bydeler og mellom skoler og kan ikke betegnes som et likeverdig lavterskeltilbud

Kristin Waldum-Grevbo
Les også: