fbpx – Trenger rause fosterforeldre Hopp til hovedinnhold

– Trenger rause foster­foreldre

Nina Thorbjørnsen i Bufetat

Sykepleiere er ofte godt egnet til å være fosterforeldre, mener Nina Thorbjørnsen i Bufetat i Bergen.

Mangelen på gode fosterforeldre er en gjentatt nyhet. Barn og unge som trenger et nytt hjem, må vente.

– Her i region vest er det ventelister. Slik tror jeg det er ellers i landet også, sier Nina Thorbjørnsen, enhetsleder i familiehjemmene Bufetat region vest.

Må være hjemmeværende

Det er mange typer fosterhjem. I et såkalt statlig familiehjem, må en av fosterforeldrene være hjemmeværende, fordi den unge trenger ekstra faste rammer. I kommunene kan man være fosterforelder ved siden av vanlig jobb.

Thorbjørnsen anslår at det er mellom 800 og 900 familiehjem og beredskapshjem i Norge, og rundt 10 000–12 000 kommunale fosterhjem. I region vest, som strekker seg fra Jæren i sør til og med Sogn og Fjordane i nord, er det 120 statlige familiehjem.

Oppdragsgiverne får tett oppfølging daglig eller ukentlig av en konsulent, forteller Thorbjørnsen.

– Mens fosterforeldrene mest mulig konsentrerer seg om den daglige omsorgen, jobber konsulenten tett med alt rundt, som psykiatri, rusomsorg og skole.

Fosterforeldrene får både veiledning individuelt og i gruppe sammen med andre i familiehjem. Og de kan når som helst ringe til en bakvakt.

Nye familier får opplæring, og alle får løpende opplæring.

– Vi ser familiene som kolleger. De er oppdragstakere. De som har stilling hos oss, altså i staten, har pensjonsordning og yrkesforsikring. Det har ikke fosterforeldre i kommunene, dessverre.

Må være fleksibel

For å bli fostermor eller -far i et familiehjem må man ha relevant utdanning eller erfaring og være personlig egnet.

– Hvilke egenskaper bør man ha?

– De må kunne samarbeide og ta imot veiledning. Vi legger også vekt på hvordan de klarer å forstå barnets situasjon – og sin egen barndom, sier Thorbjørnsen.

Raushet og fleksibilitet er nødvendige egenskaper.

– Når vi finner gode familier, så fortsetter de lenge. Det vitner om trivsel. Det blir få brudd og få barn må flytte.

– Er det vanskelig å rekruttere?

– Ja, fordi vi stiller strenge krav. Og vi trenger mange familier.

Region vest arbeider nå med å finne familiehjem til cirka 15 barn og unge. Bufetat bruker mye tid på å finne den rette matchen mellom de enkelte familiene og barna og ungdommene.

– Vi kjenner familiene godt etter hvert og vet hva de kan klare og hva de ikke kan klare.

Lønnes etter utdanning og erfaring


– Er det fysiske krav til boligen?

– Ungdommen må ha et eget soverom, ellers holder vanlig norsk standard. Vi trenger hjem både i by og på landet. 

Lønnen er fra 362 000 til 486 000 kroner, avhengig av utdanning og erfaring. Hver måned får man også et utgiftstillegg på knapt 8 000 kroner.

Har de to barn, får de 25 prosent ekstra i lønn hvis de er søsken, ellers 50 prosent ekstra.

Familiehjemmene har fast avlastning en helg i måneden. Totalt har de rett på 59 fridager i året. 

Fosterhjem i kommunen følges opp av det lokale barnevernet.

Utsatt for vanskjøtsel

– Til oss kommer barna som tidligere var på institusjon. Nå tenker man at alle har rett til å være del av en familie. Noen kommer til oss fra brutte fosterhjem i kommunene. Når skaden er stor, kommer barna direkte til oss.

Fosterbarna har vært utsatt for ulike former for omsorgssvikt:

– Det kan være fysisk eller psykisk mishandling, overgrep av ulik karakter, vanskjøtsel eller foreldre med rusproblemer.

– Er det å foretrekke at fosterhjemmet har egne barn?

– Noen synes det er bra å ha egne barn, for de fungerer som lynavledere og kan være gode modeller. Men en del av fosterbarna er så hjelpetrengende at de ikke tåler å være i flokk med andre barn, eller de må være yngst. Men små barn i familien kan være vanskelig. 

Også enslige kan være fosterforeldre, hvis de har et godt nettverk som kan bistå.

– Seksuell legning betyr ikke noe. Det er evnen til omsorg vi ser etter.

Sykepleiere er blant favorittene

– Er sykepleierne spesielt egnet?

– Absolutt. De er en av favorittene våre, sammen med barnevernspedagoger, sosionomer, psykologer og lærere er de blant de viktigste vi rekrutterer. De er ofte godt skolert til en slik jobb. 

– Det er ikke for alle å klare å leve så stabilt?

– Du må ha et avklart forhold til deg selv og de rundt. Ikke for mye å stri med sjøl. Vi spøker ofte med at fosterforeldrene våre blir jo ikke skilt. Det må være et eller annet med kvaliteten i familiene, eller noe vi gjør med dem. 

Ordningen med familiehjem har eksistert i snart 25 år.

– Barna sier de føler stor grad av trygghet og tilhørighet. De bor ofte i et hjem i mange år.

– Blir de adoptert? 

– Nei.

– Hva synes du om å rekruttere fosterforeldre fra andre yrker som også mangler folk?

– Det må være en sak mellom for eksempel sykepleierne og arbeidsstedet. Vi kan ikke ta ansvar for det. Men sykepleiernes kunnskap som fosterforeldre vil hjelpe barna og forebygge for hjelpeapparatet. Å tilhøre en yrkesgruppe det er bruk for i mange leire kan gjøre at utdanningen blir ekstra attraktiv. Det kan være en periode i livet at man kan gjøre noe annet og så gå tilbake, sier Nina Thorbjørnsen.

Les om Helene Gavlen som er mor, jordmor og fostermor


Søstrene Åshild og Helene Gavlen
Det er omsorgsevnen vi ser etter.
Nina Thorbjørnsen, Bufetat region vest

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse