– Trenger rause foster­foreldre

Mangelen på gode fosterforeldre er en gjentatt nyhet. Barn og unge som trenger et nytt hjem, må vente.

– Her i region vest er det ventelister. Slik tror jeg det er ellers i landet også, sier Nina Thorbjørnsen, enhetsleder i familiehjemmene Bufetat region vest.

Må være hjemmeværende

Det er mange typer fosterhjem. I et såkalt statlig familiehjem, må en av fosterforeldrene være hjemmeværende, fordi den unge trenger ekstra faste rammer. I kommunene kan man være fosterforelder ved siden av vanlig jobb.

Thorbjørnsen anslår at det er mellom 800 og 900 familiehjem og beredskapshjem i Norge, og rundt 10 000–12 000 kommunale fosterhjem. I region vest, som strekker seg fra Jæren i sør til og med Sogn og Fjordane i nord, er det 120 statlige familiehjem.

Oppdragsgiverne får tett oppfølging daglig eller ukentlig av en konsulent, forteller Thorbjørnsen.

– Mens fosterforeldrene mest mulig konsentrerer seg om den daglige omsorgen, jobber konsulenten tett med alt rundt, som psykiatri, rusomsorg og skole.

Fosterforeldrene får både veiledning individuelt og i gruppe sammen med andre i familiehjem. Og de kan når som helst ringe til en bakvakt.

Nye familier får opplæring, og alle får løpende opplæring.

– Vi ser familiene som kolleger. De er oppdragstakere. De som har stilling hos oss, altså i staten, har pensjonsordning og yrkesforsikring. Det har ikke fosterforeldre i kommunene, dessverre.

Må være fleksibel

For å bli fostermor eller -far i et familiehjem må man ha relevant utdanning eller erfaring og være personlig egnet.

– Hvilke egenskaper bør man ha?

– De må kunne samarbeide og ta imot veiledning. Vi legger også vekt på hvordan de klarer å forstå barnets situasjon – og sin egen barndom, sier Thorbjørnsen.

Raushet og fleksibilitet er nødvendige egenskaper.

– Når vi finner gode familier, så fortsetter de lenge. Det vitner om trivsel. Det blir få brudd og få barn må flytte.

– Er det vanskelig å rekruttere?

– Ja, fordi vi stiller strenge krav. Og vi trenger mange familier.

Region vest arbeider nå med å finne familiehjem til cirka 15 barn og unge. Bufetat bruker mye tid på å finne den rette matchen mellom de enkelte familiene og barna og ungdommene.

– Vi kjenner familiene godt etter hvert og vet hva de kan klare og hva de ikke kan klare.

Lønnes etter utdanning og erfaring

– Er det fysiske krav til boligen?

– Ungdommen må ha et eget soverom, ellers holder vanlig norsk standard. Vi trenger hjem både i by og på landet. 

Lønnen er fra 362 000 til 486 000 kroner, avhengig av utdanning og erfaring. Hver måned får man også et utgiftstillegg på knapt 8 000 kroner.

Har de to barn, får de 25 prosent ekstra i lønn hvis de er søsken, ellers 50 prosent ekstra.

Familiehjemmene har fast avlastning en helg i måneden. Totalt har de rett på 59 fridager i året. 

Fosterhjem i kommunen følges opp av det lokale barnevernet.

Utsatt for vanskjøtsel

– Til oss kommer barna som tidligere var på institusjon. Nå tenker man at alle har rett til å være del av en familie. Noen kommer til oss fra brutte fosterhjem i kommunene. Når skaden er stor, kommer barna direkte til oss.

Fosterbarna har vært utsatt for ulike former for omsorgssvikt:

– Det kan være fysisk eller psykisk mishandling, overgrep av ulik karakter, vanskjøtsel eller foreldre med rusproblemer.

– Er det å foretrekke at fosterhjemmet har egne barn?

– Noen synes det er bra å ha egne barn, for de fungerer som lynavledere og kan være gode modeller. Men en del av fosterbarna er så hjelpetrengende at de ikke tåler å være i flokk med andre barn, eller de må være yngst. Men små barn i familien kan være vanskelig. 

Også enslige kan være fosterforeldre, hvis de har et godt nettverk som kan bistå.

– Seksuell legning betyr ikke noe. Det er evnen til omsorg vi ser etter.

Sykepleiere er blant favorittene

– Er sykepleierne spesielt egnet?

– Absolutt. De er en av favorittene våre, sammen med barnevernspedagoger, sosionomer, psykologer og lærere er de blant de viktigste vi rekrutterer. De er ofte godt skolert til en slik jobb. 

– Det er ikke for alle å klare å leve så stabilt?

– Du må ha et avklart forhold til deg selv og de rundt. Ikke for mye å stri med sjøl. Vi spøker ofte med at fosterforeldrene våre blir jo ikke skilt. Det må være et eller annet med kvaliteten i familiene, eller noe vi gjør med dem. 

Ordningen med familiehjem har eksistert i snart 25 år.

– Barna sier de føler stor grad av trygghet og tilhørighet. De bor ofte i et hjem i mange år.

– Blir de adoptert? 

– Nei.

– Hva synes du om å rekruttere fosterforeldre fra andre yrker som også mangler folk?

– Det må være en sak mellom for eksempel sykepleierne og arbeidsstedet. Vi kan ikke ta ansvar for det. Men sykepleiernes kunnskap som fosterforeldre vil hjelpe barna og forebygge for hjelpeapparatet. Å tilhøre en yrkesgruppe det er bruk for i mange leire kan gjøre at utdanningen blir ekstra attraktiv. Det kan være en periode i livet at man kan gjøre noe annet og så gå tilbake, sier Nina Thorbjørnsen.

Les om Helene Gavlen som er mor, jordmor og fostermor

Les også:  - Bare en ekstra tallerken på bordet?