– Fint å ha på cv-en

Morgenstellet er gjort unna, og Hovlandsdal har akkurat de samme oppgavene som de andre sykepleierne på vakt.

Han forteller videre: 33 av søkerne fikk fortsette i prosessen og ble intervjuet. Deretter løste de gruppeoppgaver og fikk så individuell test med pasient-case. I juni fikk han svar.

– Jeg ble veldig glad. Du føler deg privilegert når du er en av de utvalgte og måtte gjennom så mye for å få plassen.

Begynte i akuttpsykiatrien

Traineesykepleierne skal helst prøve seg på tre ulike avdelinger i løpet to-årsperioden. De som ikke får full stilling på avdelingen, har reststilling i bemanningssenteret, men maksimum i 25 prosent. Hovlandsdal er heldig; så langt har han jobbet 100 prosent på avdelingene.

Psykiatrisk akuttmottak på Sandviken sykehus ønsket seg sykepleiere av hankjønn. Hovlandsdal ble spurt om han ville ta første praksisperiode der og sa ja. Der jobbet han bak låste dører og brukte mekaniske tvangsmidler, som transportable belter. Han fikk opplæring i unnvikelsesteknikk og ble drillet i hvordan han skulle kommunisere.

– Poenget er å passivisere aggressive pasienter. Mange er rusa og blir plutselig psykotisk. Da kan de bli veldig redde og dermed voldelige. De kan gå løs på inventaret. Vi måtte hindre dem i å skade seg selv og møbler.

I begynnelsen bare observerte han, men nå har han ikke tall på hvor mange pasienter han har behandlet. Underveis fikk han tilbud om full jobb.

– Men jeg hadde lyst å ha trainee-erfaringen på cv-en. Det er ikke så mange som har dette.

Søkte seg til godt arbeidsmiljø

I april var han ferdig i psykiatrien. Her på hjerteposten liker han seg så godt at tror han vil tilbake når traineeperioden er over. Det var hit han ønsket seg, han hadde hørt at arbeidsmiljøet var godt her.

Etter et par uker var han kjent med rutinene. Nå føler han seg som en av alle andre.

– Minuset er å skifte arbeidsplass når man trives. Man må begynne på nytt igjen, skaffe nye relasjoner. Men vi vet at det bare er for en periode.

I januar vil han igjen være nybegynner. Han peiler seg inn på kreftavdeling neste gang.

– Det har vært en del kreft i familien, derfor er jeg nysgjerrig. Men jeg er også litt redd jeg skal assosiere jobben med familien.

Han satser på å bli i Bergen. Han og samboeren, som også er sykepleier, har nettopp kjøpt seg leilighet.

– Jeg tror jeg traineesykepleierne stiller sterkere enn vanlige sykepleiere. Vi kan vise til variert erfaring. Jeg anbefaler dette til alle nyutdannete.

Lærer fort

Inne på et firesengsrom setter Hovlandsdal veneflon på en bypassoperert pasient. Det går smidig denne gangen. Da han kom hit etter åtte måneder i psykiatrien, følte han seg hjelpeløs med nålen. Han trengte noen forsøk før han traff.

Bernhard Øye, også bypassoperert, venter i sengen tvers over rommet. Han trenger sårskift på leggene. Der har han lange, røde striper etter at venene i beina er brukt i hjertet. Hovlandsdal sjekker bandasjene:

– Det væsker litt. Men dette skal gå bra, konstaterer han.

Øye har lagt på seg seks kilo. Hovlandsdal vet at det skyldes væskeoverskudd fordi pasienten har brukt hjertelungemaskin. Detalj etter detalj har han tilegnet seg om hjertefaget.

Han trekker støttestrømper på pasientens lange bein, som må ha dem på seg i to-tre måneder til venene har funnet seg nye veier å gå.

Blant damer

På vaktrommet bekrefter sykepleierkollega Tina Marie Sæle at trivselen er stor. Hun har småbarn og er fornøyd når lederen spør: Er det noen kvelder som er verre for deg enn andre? Og Hovlandsdal, som liker å reise hjem til Høyanger i helgene, får sein vakt på mandagen.

– Det gjør at vi trives på lang sikt, mener de.

Hovlandsdal synes det går bra å være mann i et kvinnemiljø.

– Men det er annerledes enn å være blant menn.

– Hva er forskjellig?

– Menn kan sitte ned og bare være stille. Og vi snakker om andre ting enn når vi snakker med damer.

– Hva da?

– Om damer. Og øl og fotball, ler han.

Og understreker at han koser seg i dameselskap også.

Fra skepsis til aksept

– Trainee-sykepleierne er veldig motiverte. De opplever nok at de er håndplukket og vil leve opp til forventningene, sier foretakstillitsvalgt Brita Tarberg.

Hun var skeptisk da prosjektideen ble lansert.

– Jeg tenkte: Hva med opplæring? De er helt ferske og trenger å bli trygge i faget. Da er det ikke det beste å bli kasta rundt i mange ulike avdelinger. Men så lenge opplæring og oppfølging er på plass, er det akseptabelt.

Tarberg opplever at det er noe misnøye blant dem som har en del av stillingen i bemanningssenteret.

– De risikerer å bli sendt på mange ulike avdelinger. Dette kan oppleves stressende, og gir lite læringsutbytte. Jeg forutsetter nå at rutinene blir forbedret. Heldigvis får de fleste fulle stillinger i avdelingene, så alt i alt er jeg veldig positiv. Ideen er utmerket, først og fremst fordi den garanterer fulle stillinger. Det er bra at de nyutdannede ikke venner seg til å jobbe deltid. Å shoppe rundt etter vakter er uheldig.

Hun liker at de får fagdager innimellom.

– Men første kull er ikke ferdig ennå. I hvilken grad de får jobb der de ønsker, gjenstår å se. Forhåpentlig finner arbeidsgiver gode løsninger. Det er jo stort behov for arbeidskraft, sier den tillitsvalgte.

Bruker vikariater

Wibeke Krokås på bemanningssenteret er prosjektleder for trainee-sykepleierne:

– Vi har 42 av dem nå. Lederne er godt fornøyd, sier hun.

– Vi har organisert dette ved å bruke stillinger som ellers blir utlyst som vikariater.

25 avdelinger er involvert.

– Vi har mange søkere, også fra andre deler av landet.

De nyutdannede får prøvd seg på flere felt og jobber på avdelinger de sannsynligvis ikke ville ha søkt seg til ellers.

– Noen skrinlegger fagområder de hadde tenkt seg før, noen oppdager nye.

Fast ordning – sannsynligvis

Før jul blir det avgjort om prosjektet blir til en fast ordning. Med så gode erfaringer er sannsynligheten stor, mener hun.

– I så fall vil vi lyse ut for et fjerde kull til sommeren. Jeg håper andre sykehus og kommuner også setter i gang.

Krokås viser til at Bergen kommune har begynt med fem trainee-sykepleiere i høst. Hun kjenner ikke til at andre sykehus har tilbud i samme skala som dem.

– Er det mye arbeid for å få det til?

– Det er en jobb i starten med å ansette og sy sammen det faglige programmet, men så går det av seg selv, mener hun.

– Hva synes du om testene dere bruker i utsilingen?

– Vi bruker såkalte evnetester, fordi vi fikk så mange søknader. Vi bruker ikke personlighetstester.

Krokås ønsker trainee-sykepleiere som har mange kvaliteter, siden de skal takle å arbeide på forskjellige plasser:

– Derfor er det fint at de får vist seg på flere måter. Det er ikke alle som håndterer intervjusituasjonen like godt. Å skryte av seg selv er ikke så lett. Men med praktiske øvelser kan de få vist at har et godt lag med pasienten.

FAKTA: