Pårørende leier selv inn pleiere til sykehjem

Tirsdag fortalte NRK om Frode Rise som brukte 7000 kroner per natt for å engasjere en privat sykepleier til å sitte hos sin 91 år gamle mor, som er beboer på et offentlig sykehjem.

Historien har opprørt og engasjert mange.

Kjenner du til lignende saker? Send oss gjerne tips!

- Sykehjemmenes ansvar

Ledelsen i både Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund (NSF) karakteriserer situasjonen som uakseptabel.

- Det skal ikke være opp til den enkeltes økonomi å sikre sine eldre en forsvarlig pleie, sier Fagforbundets leder Mette Nord til NRK.

NSF-leder Eli Gunhild By understreker på sin side at det er sykehjemmet som har ansvaret for at det er nok folk på jobb, men at virkeligheten preges av for lite bemanning og dårlig kompetanse.

- Her har kommunene en jobb å gjøre for å se på hva slags bemanning som finnes, sier By til NRK.

Oppe i spørretimen

Saken skapte også reaksjoner helt til topps i det politiske Norge.

Med NRK-innslaget som bakgrunn, rettet også Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre under Stortinget spørretime i går, et spørsmål til statsminister Erna Solberg om kommersialisering av norske sykehjemstjenester.

Solberg svarte blant annet at regjeringen er opptatt av å løfte kvaliteten innen eldreomsorgen, og at det ikke er forskjell på offentlig og privat omsorg.

Turfølge og sosialt samvær

En ringerunde Sykepleien har foretatt til privatbedrifter som tilbyr pleie- og omsorgstjenester, indikerer at historien til Frode Rise er spesiell, men at stadig flere bestiller hjelp til sine kjære når de mener det offentlige tilbudet ikke strekker til.

- Vi har blitt engasjert av pårørende for å sitte nattevakt på sykehus, men ikke på sykehjem, forteller Siril Wilmann, daglig leder i Oslo Helse Omsorg.

Til privatpersoner tilbyr bedriften blant annet sykepleietjenester, avlasting for pårørende, følgetjeneste til lege, sosialt samvær, samtalepartnere og turfølge. De er også blitt engasjert av pårørende for å vaske rommet til en sykehjemsbeboer der kunden mente renholdet ikke var godt nok.

Misfornøyd med offentlig tilbud

Kundene er gjerne misfornøyd med tilbud fra det offentlige, eller så ønsker de ikke å forholde seg til kompliserte søknadsprosesser.

Selv om oppdrag fra privatpersoner ikke utgjør en stor del av bedriftens virksomhet, erfarer Wilmann at ressurssterke pårørende ofte er avgjørende for at pleietrengende får den hjelpen de trenger og har krav på.

- Sterke pårørende greier gjerne å snakke seg frem til et bedre tilbud. Her er det stor variasjon. Vi blir stående igjen og slåss for de som ikke har noen pårørende. Det blir mye kniving om hvor mye hjelp den enkelte skal ha, sier Wilmann.

Økende etterspørsel

- Vi opplever i økende grad at pårørende leier oss inn for å hjelpe på sykehjem, forteller Trude Wester.

Hun er direktør i Privat omsorg i Nord, en bedrift med 80 hel- og deltidsansatte som tilbyr omsorgstjenester til privatpersoner i ti nordnorske kommuner. Wester forteller om en markert etterspørselsøkning fra pårørende de siste tre—fire årene.

- De fleste oppdragene går ut på å ta sykehjemsbeboere ut for å oppleve noe, men vi er også blitt leid inn for å hjelpe til med opptrening etter sykehusopphold, hjelp til å mate eldre på hjem og så videre.

Wester mener behovene de blir engasjert for å dekke er helt grunnleggende og karakteriserer situasjonen som svært tragisk.

- På generelt grunnlag mener jeg det må være et offentlig ansvar å dekke slike behov. Det er for så vidt greit at noen leier inn firma som vårt for å få beboere ut og yte litt ekstra, men så grunnleggende behov som det å komme seg på beina og å få i seg mat er kommunens ansvar.

Besøksvenn

Også Marianne Nevjen, som driver det vesle firmaet Private sykepleiertjenester i Oslo, mener å se en økende etterspørsel.

- Jeg har aldri opplevd at noen har bestilt nattlig tilsyn til sykehjemsbeboere. I eget hjem, ja, men ikke på sykehjem. Jeg engasjeres mer som besøksvenn.

Hun forteller at firmaet stort sett tilbyr det samme som hjemmesykepleien, men at kundene får en fast person å forholde seg til og selv er med på å bestemme hva de trenger hjelp til.

Menneskerettighetsbrudd

Mye tyder på at pårørende i økende grad velger å ta grep selv, og flere undersøkelser har den siste tiden avdekket til dels grov tilbudssvikt ved norske sykehjem.

For eksempel la Norsk senter for menneskerettigheter desember i fjor frem rapporten « Menneskerettigheter i norske sykehjem », som konkluderte med at «behandlingen i norske sykehjem neppe er i overensstemmelse med Norges menneskerettslige forpliktelser».

En nyere nordisk studie av seks sykehjem bekreftet langt på vei rapportens funn, og viste til hvordan unnlatelseshandlinger og manglende hjelp til aktiviteter og toalettbesøk bidro til ydmykelser og krenkelser av beboerne.

Forstår de pårørende

- Jeg forstår jo at pårørende som er engstelige, kan velge å bestille ekstra hjelp til sine kjære, sier første nestleder i Pensjonistforbundet, Liv Thun.

Hun er blant dem som reagerte på NRK-innslaget om Frode Rise og hans mor, og retter en oppfordring til både stat og kommune om å prioritere bedre i eldreomsorgen.

- Det er hver enkelt kommunes ansvar å ha et godt nok tilrettelagt tilbud til eldre pleietrengende, og en kommuneøkonomi som gjør det mulig med en god prioritering i eldreomsorgen, påpeker Thun.

På spørsmål om pårørendes bruk av private pleietjenester gjør at Norge er på vei mot et mer klassedelt eldreomsorg, svarer hun slik:

- Det er et vanskelig spørsmål, men om det ikke tas solide grep, kan vi risikere det.