Oslos svar på "demens­landsbyen"

På Økernhjemmet er personalet opptatt av å skape en sosial hverdag for sine beboere. Målet er å tilrettelegge for et mest mulig normalt liv, og skape et hjem beboerne kan føle seg trygge og stimulert i. Inspirasjonen fant de i Nederland (se forrige sak). 
Etter en runde på Økernhjemmet ser man tydelige spor av ideologien bak demenslandsbyen de Hogeweyk. Selv om beboerne ikke bor i separate leiligheter på samme måte som i Nederland, lever de også her i mindre enheter som i stor grad fungerer som egne husholdninger. 

Bedre hverdagsliv
Det anslås at over 70 000 mennesker i Norge har en demenssykdom. Hvert år blir 10 000 nye tilfeller diagnostisert. I Oslo har rundt 7 500 personer demens. Med en stadig eldre befolkning vokser tallene raskt. Kommune og myndigheter jobber hele tiden for å opprette nye tiltak som kan bedre livet til mennesker med demens.
I fjor ble prosjektet «Et bedre hverdagsliv i sykehjem» lansert i Oslo byråd. Målet er å overføre elementer fra demenslandsbyens ideologi og driftsmodell til norske forhold. Ti sykehjem søkte, og Økernhjemmet ble tatt ut som ett av fire sykehjem til å være en del av prosjektet. Institusjonssjef Katrine Selnes har jobbet for å skape et verdig liv for demente i flere år, og har stor tro på de Hogeweyks ideologi. 
I sommer endret prosjektet navn til «Livshjem – et hjem med muligheter». Selv om navneendringen kom etter prosjektet hadde startet, var det likevel stor enighet om at endringen var viktig. Det nye navnet er mer passende for hva sykehjemmene forsøker å oppnå. 

Egne premisser
Det er 56 beboere på Økernhjemmet. Alle er demente, men med ulikt funksjonsnivå. Selnes forteller at Økernhjemmet var det første sykehjemmet som startet med en forsterket skjermet enhet. Beboerne bor fordelt på to avdelinger, øst- og vestavdelingen. Hver avdeling har fire små enheter med fem til åtte beboere i hver enhet. To av dem er forsterket skjermete enheter. 
– Alle beboere har eget rom med personlig bad. Det er utgang fra alle boenhetene til atriumshagene, og vi søker å ha så mange dører som mulig ulåste. Det er essensielt for å fjerne institusjonsfølelsen, forteller Selnes.
I 2010 ble Økernhjemmet utnevnt til et Lotte-sykehjem. Ved å ta del i det nye prosjektet kunne de videreføre Lotte-arbeidet. Hverdagen blir i enda større grad basert på beboernes premisser. Selnes ønsker at Økernhjemmet hele tiden skal utvikles. 
– Målet med prosjektet er å legge til rette for at hvert individ får utfoldet seg i et trygt miljø. Vi ønsker å skape et hjem der vi selv kunne tenke oss å bo, eller la foreldrene våre bo.
 
 

Bort fra det syke
I de to atriumshagene løper fire kaniner fritt omkring i gresset. Disse fikk nylig eget hus, til stor begeistring for både beboere og ansatte. Økernhjemmet har også flere lodne kjæledyr. En svart katt, og hunden Lillian, som kommer på besøk med jevne mellomrom. I den ene atriumshagen er det en fiskedam som for årstiden er satt ned i en tank i kjelleren.
Med de nye rutinene har Økernhjemmet redusert medisineringen blant beboerne. De har kartlagt behovene og interessene til beboerne, slik at de kan skape best mulig tilrettelagte aktiviteter for dem. På lik linje med de Hogeweyk, samarbeider også Økernhjemmet med forskere for å kartlegge norske livsstiler.
For å fjerne institusjonsfølelsen har de startet med å bytte ut alle sengesett og håndklær i enhetene med fargerike varianter, og sykepleierne har fått uniformer med et mer privat preg. Økern sykehjem endret også tidligere i år navnet til Økernhjemmet.
– Vi synes det var en viktig symbolsk handling. Vi ønsket å ta det syke ut av sykehjem. Vi gikk fra å være en institusjon til å bli et hjem hvor du kan leve som før. Et hjem fullt av liv, og et hjem du kan leve hele livet, sier Selnes.

Studietur
I mars reiste Selnes og 25 ansatte til Nederland for å besøke de Hogeweyk. Turen skulle inspirere dem til å bruke elementer fra Nederland hjemme på Økern. De ansatte beskrev oppholdet som en drømmedag, som tatt ut av en film. 
Nylig tok Selnes med seg 25 nye ansatte og representanter fra sykehjemsetaten.
– Det er viktig at så mange ansatte som mulig får sjansen til å se og føle på hva de Hogeweyk faktisk dreier seg om. Ved å oppleve stedet selv, kan man best mulig videreføre ånden fra Nederland, forteller hun.
Så langt har det blitt opprettet en leseklubb, velværeklubb og flere musikklubber på Økernhjemmet. Særlig svenske og norske viser er populært blant beboerne. Utearealene er tatt mer i bruk, og i sommer ble det åpnet en kafé på terrassen. Med mange sitteplasser, og høyttalere med musikk kan Selnes fortelle at det var god stemning, og at utekafeen ble en stor suksess blant beboerne. 

Veien videre
Selnes og teamet har også flere tiltak de planlegger å innføre.
– Vi ønsker også å lage flere av måltidene i de enkelte enhetene. Både middag og klesvask skal gjøres internt i hver enhet. Slik tas institusjonen i enda større grad ut av Økernhjemmet, og hver enhet blir mer selvstendige husholdninger.
I januar åpnes en liten butikk i kjelleren på Økernhjemmet. Her kan beboerne handle til middagen, slik som i de Hogeweyk. De er også i ferd med å opprette Økern gladsenter, som skal fungere som et aktivitetssenter for beboerne. Videre planlegges det en restaurant i lokalene til dagsenteret. 
– Arbeidet videre blir å fortsette å tilby beboerne ved Økernhjemmet valgfrihet og individualitet, forteller Katrine Selnes.