Blodprøve kan forutsi demens

Bildet viser en blodprøvetagning
I dag er 70 000 nordmenn rammet av demens.

En blodprøve som måler metabolitter kan avsløre om du får demens de neste fem årene. Det antyder ny forskning.

Forskere har analysert blodprøver fra de samme personene over flere år og konsentrerte seg om å se på verdiene av 208 forskjellige metabolitter.

Høye verdier

Metabolitter er rester fra cellenes forbrenning. Forskerne fant at alle som utviklet demens i forskningsprosjektet, hadde forhøyede verdier på tre forskjellige metabolitter: En fettsyre, urinsyre og en aminosyre.

Blodverdiene fortsatte å være høye også etter at personene fikk påvist demens, melder forskning.no.

Forebygge

– Det finnes medisiner som bremser utviklingen, og treningsteknikker som kan utsette sykdommen, sier professor Jan Bergdahl ved Universitetet i Tromsø til forskning.no.

Han står bak studien sammen med forskere fra Universitetet i Umeå og Karolinska Institutet.

70 000 nordmenn

Bergdahl mener en slik enkel blodprøve er viktig. Ikke bare fordi den kan forebygge demens, men også i arbeidet med å finne en kur.

– Hele verden leter etter botemiddel for demens, på samme måte som man prøver å løse kreftgåten. Finner man en kur, kan man ved hjelp av en slik blodprøve medisinere før sykdommen setter inn, sier Bergdahl til forskning.no.

I dag er 70 000 nordmenn rammet av demens. Forskernes scenarioer tyder på at når vi stadig blir eldre, vil også flere få demens.

Demens er en fellesbenevnelse på sykdommer som rammer flere av hjernens funksjoner. Det finnes ulike typer demenssykdommer, og Alzheimers sykdom er den mest vanlige.

10 tidlige tegn på demens

Nasjonalforeningen for folkehelsen har laget en oversikt over tidlige tegn på demens. Listen viser typiske forskjeller på problemer som alle kan ha, og problemer som kan være knyttet til demenssykdom.

1. Hukommelsestap som påvirker arbeidsevnen

  • Det er normalt å glemme et gjøremål, en tidsfrist eller navnet til en kollega.
  • Personer med demens kan oppleve hyppig glemsomhet eller uforklarlig forvirring
     

2. Problemer med å utføre vanlige oppgaver

  • Det er normalt at travle mennesker kan glemme detaljer, som for eksempel å servere noe av tilbehøret til et større måltid.
  • Personer med demens kan glemme å servere maten de har laget, eller glemme at de har laget maten.
     

3. Språkproblemer

  • Alle kan ha problemer med å finne de riktige ordene.
  • Personer med demens kan glemme helt enkle ord, eller bruke ord som er meningsløse i sammenhengen.

 

4. Desorientering om tid og sted

  • Det er normalt å være usikker på hvilken ukedag det er, eller hva man skal kjøpe i butikken.
  • Personer med demens kan gå seg bort i sitt eget nabolag uten å vite hvordan de kom seg dit, eller hvordan de skal finne veien hjem.
     

5. Svekket dømmekraft

  • Mange kan glemme å ta med genser eller jakke en kjølig kveld.
  • Personer med demens kan gå i butikken i morgenkåpen,  eller gå ut i snøen med tøfler på.
     

6. Problemer med abstrakt tenkning

  • Det kan være vanskelig å håndtere alle sider ved sin personlige økonomi.
  • For personer med demens kan det være helt umulig å forstå tall eller foreta enkle regnestykker.
     

7. Feilplassering av gjenstander

  • Alle mennesker roter bort nøkler og lommebøker fra tid til annen.
  • Personer med demens kan legge gjenstander på helt feil sted, som strykejernet i kjøleskapet og armbåndsuret i sukkerkoppen. Ofte har de ingen forklaring på hvorfor tingene ble plassert der.
     

8. Forandringer i humør

  • Alle opplever svingninger i humøret.
  • Personer med demens har en tendens til raskere humørsvingninger, uten åpenbar årsak.
     

9. Atferdsendringer

  • Når man blir eldre, er det er ikke uvanlig å endre seg til en viss grad.
  • Personer med demens kan utvikle dramatiske atferdsendringer, enten plutselig eller over lengre tid. En som tidligere var ubekymret og sorgløs kan bli sint, mistenksom eller engstelig.
     

10. Tap av initiativ og engasjement

  • Det er normalt å gå lei av husarbeid, jobb, eller sosial omgang i perioder. De fleste vil imidlertid opprettholde en viss interesse for slike aktiviteter, og kanskje etterhvert få gnisten tilbake.
  • Personer med demens forblir uinteresserte og uengasjerte i mange eller alle sine tidligere aktiviteter.

Nasjonalforeningen for folkehelsen har opprettet Demenslinjen som alle kan ringe: 23 12 00 40

Du finner mer informasjon om demens på nettsiden deres.

Les også: