Til Bollywood med homofili
I dag har filmen til sykepleier Edith Roth Gjevjon premiere i India.
I dag går Edith Roth Gjevjon og kona Tonje ned den røde løperen i Bollywood. De er forberedt på reaksjoner. For i filmen Life is a Moment skildrer de homofil kjærlighet, som er forbudt i India.
Sauna
Pakistanske Ayan kommer til Norge for å gifte seg. Men siden bruden shopper i London, får han to dagers pusterom til å leve ut sin homoseksualitet. På homsesauna møter han kjærligheten i prostituerte Ashley.
– Bollywood er mye følelser, sier Gjevjon og smiler.
– Hjerte, smerte og mye tårer møter norsk innadvendthet og det Tonje kaller pietisme. Et fantastisk utgangspunkt og et skikkelig kulturkrasj.
Kysser
Det er første gang filmfolk fra Bollywood samarbeider med nordmenn. Og andre gang en Bollywood-film tar opp homofili. Den første, DunnoY, skal være den første indiske filmen der to menn kysser. Den vekket sterke reaksjoner og krav om sensur. En av skuespillerne ble for en periode gjort arveløs.
På en festival for homofil og lesbisk film i Tel Aviv, møtte Gjevjon og kona skuespillerne fra DunnoY. De fant tonen og bestemte seg for å samarbeide. Først om en musikkvideo, så om spillefilm. Det ble fort klart at temaet skulle være homofili. Manuset skrev de sammen.
Sykepleie
Life is a Moment ble filmet i løpet av 25 hektiske dager i fjor sommer. 30 filmfolk fra Bollywood, både lavkaste og høykaste, flyttet inn i husene til Gjevjon og svigerforeldrene. Det ble mange krangler, men også laget film.
Da var Gjevjon i innspurten på doktorgrad om kontinuitet i hjemmesykepleien. Hun har jobbet som sykepleier i mange år. Nå er hun førsteamanuensis på høyskolen Diakonova, forsker ved Universitetet i Oslo og performanceartist.
Siden 2006 har hun vært med i The Hungry Hearts, som har sju medlemmer og ledes av kona Tonje. De opptrer jevnlig på ulike arrangementer og lager musikken selv. Det var Tonje som lokket frem kunstneren i henne. Nå er kunst en selvfølgelig del av hverdagen. Gjevjon mener den også hjelper henne når hun forsker.
– Kunst har gitt meg flere perspektiver og utfordrer meg til å tenke annerledes. Det er nyttig i forskning, hvor man leter etter svar og alternative forklaringer. Kunst får meg til å tenke videre. Ikke gå for det opplagte.
Påvirke
I Life is a Moment har hun en av de bærende rollene. Hun og Tonje spiller et lesbisk vennepar av Ayan og Ashley, og er ikke redde for å vise hvem de er når den indiske storfamilien ankommer for å feire bryllup.
– Filmen måtte spilles inn i Norge, fordi her er det greit å være homofil. Vi ville vise hvordan det er og vi ville påvirke, sier hun alvorlig.
– Det har vært viktig for oss. Vi har alle rettigheter og tar dem for gitt. Noen sier homokampen i Norge er over. Da mener jeg vi må rette blikket ut.
Politisk
I India og Pakistan er homofili forbudt. I India ble forbudet opphevet for noen år siden, men gjeninnført i fjor. I Bollywood er det ikke én skuespiller som står åpent frem. Bare det å spille homofil er en påkjenning.
– Kapil Sharma, som spiller Ayan, og Yuvraaj Parashar, som spiller Ashley, er ekstremt tøffe, understreker hun.
– De er begge kjente skuespillere i India og vil få mye oppmerksomhet for denne filmen.
– Hvorfor tør de å ta opp homofili?
– De er klare på at dette er en politisk kamp for dem. Noen må alltid gå foran, og de tør å gjøre det.
Kamp
Filmen er dedikert til Kim Friele og Wenche Lowzow.
– De gikk foran, og vi trenger å bli minnet på hva de gikk gjennom. Kampen de kjempet har kanskje noen paralleller til India i dag. Det har vært et politisk skifte som kan føre til at forbudet blir opphevet. Jeg tror heller ikke det er lenge til Bollywood får sin første åpne homofile.
– Er filmen kontroversiell i Norge også?
– Ikke på grunn av temaet, men hvordan filmen fortelles. Vi utfordrer genrer og blander Bollywood med norsk performanceuttrykk. Det oppleves nok annerledes.
Blant annet opphører følelsen av tid. Ashley og Ayan opplever ufattelig mye på de to dagene de har sammen, dersom man ser handlingen lineært. Men tiden oppløses, og det er vanskelig å vite om man ser hva de faktisk opplevde, hva de kan komme til å oppleve eller hva de drømmer om å oppleve.
– Tonje er bildekunstner og vant til å gå ut av rammene. Det vi prøver å formidle, er en følelse.
Mye følelser sto Bollywood-skuespillerne for. Gjevjon peker på at mannsrollene er mykere enn i mye annen samtidsfilm. De er ikke redde for å stirre tårevått inn i kamera. De hulker og lengter. Men de er også gode til å pakke inn. Kjærlighet antydes.
– Vi ville gjøre det mer eksplisitt.
Det er kyssing og halvnakne kropper. The Hungry Hearts gjør performance med sanger som The International Lesbian Anthem (In Your Face) og You´re just a Cocksucker.
– Vi har laget nye tekster til de numrene, for å få filmen gjennom sensuren I India, men håper vi slipper å bruke dem.
Feelgood
Filmen er vist to ganger på Operaen i Oslo. Over jul har den premiere i Bollywood og Gjevjon håper den også kommer på norske kinoer.
– Dere kaller det en feelgood?
– Ja, det er inderne som bruker det begrepet, men vi er enige. Vi vil ikke ha med tragedier og faenskap i filmene våre. Tonje har sagt at det er det nok av i virkeligheten.
Etter mange tårer ender det godt også for Ayan og Ashley.
– Kunne det gått sånn i virkeligheten også?
– Ja, det kunne det, sier Edith Roth Gjevjon og smiler.
0 Kommentarer