Vi trenger flere psykologer

Artikkelen til Ericson og medforfattere, er basert på informasjon om egenopplevd helse og livskvalitet hos elever på første trinn i videregående skole. De fleste oppgir at de har en god helserelatert livskvalitet (HRLK). Studien fant imidlertid at noen faktorer kan påvirke HRLK negativt: Hyppig flytting, mangel på venner og dårlig familiekontakt. Undersøkelsen viser også at  jenter rapporterer at de sliter mer en gutter. Behovet for mer forskning på feltet kommer og fram.

Jeg kjenner igjen funnene i studien fra min egen praksis som helsesøster. Også det faktum at flertallet av ungdom i videregående skole oppgir at de har en bra HRLK. Studien viser også at jenter sliter mer enn gutter. Dette mener jeg kan handle om at jentene i større grad setter ord på problemene og forventer hjelp. I min praksis erfarer jeg at gutter ofte oppsøker meg med problemer senere i utdanningen, i 2. eller 3 klasse. Men da er de ofte så nedkjørt, for eksempel av rusmisbruk og uakseptabel atferd, at vi i skolehelsetjenesten ikke kan løse problemene alene. Etter 20 års praksis har jeg reflektert over om vi helsesøstre ikke kjenner språket og signalene guttene benytter like godt som vi forstår jentene. Dette har jeg dessverre ikke sett noe forskning på.

Det er gledelig at studien ikke finner ulikheter i opplevd HRLK ved de ulike studieretningene. Dette synes jeg likevel er svært overraskende da jeg i min praksis har erfart at problematikken er meget forskjellig ved de ulike studieretningene.  

Forfatterne foreslår at selvrapporteringsskjema skal være obligatorisk og innføring av felles kartleggingsverktøy for alle landets videregående skoler. De mener det kan avdekke elevenes behov for skolehelsetjenesten og for å bidra til å gi elevene et likeverdig tilbud. Jeg synes det er en god idé. Helseopplysningsskjemaer som elevene fyller ut i første klasse på videregående har vært mitt arbeidsredskap i ti–tolv år. Dette er også i tråd med myndighetenes ønsker. Mye blir avdekket i slike skjemaer, og det er bra. Men det er frustrerende at vi som helsesøstre blir alene om elevenes problemer uten å kunne hjelpe dem. Å fylle ut skjemaet skaper forventninger hos elever som sliter, men det er svært få vi kan henvise elevene videre til uten ventetid. Jeg opplever spesielt ventetid for å få time hos psykolog som en flaskehals. Det er psykologer vi har behov for, ikke flere psykiatriske sykepleiere.

Helsesøstre i videregående skole vil nok oppleve at artikkelen bekrefter allerede kjent kunnskap. Jeg er likevel usikker på hvor nyttig det er med enda en artikkel som bekrefter kjent kunnskap.