fbpx Nedleggelse av Rjukan og Kragerø sykehus? Hopp til hovedinnhold

Nedleggelse av Rjukan og Kragerø sykehus?

NSF går inn for et helhetlig helsetjenestetilbud til det gode for Telemarks befolkning.

Fylkesleder i NSF Telemark svarer på påstandene om at forbundet vil legge ned lokalsykehus.

«Norsk Sykepleierforbund svikter sine medlemmer i distriktene!» Det er overskriften på et innlegg forfattet av spesialsykepleier Gro Vaa, Rjukan og publisert i nettutgaven av tidsskriftet Sykepleien 23.06.2014 og Telemarkavisen 24.06.2014.  Her kritiseres NSF Telemark for å ha gitt full støtte til nedleggelse av Rjukan og Kragerø sykehus på sviktende grunnlag.

Bakgrunnen er behandlingen av Utviklingsplan for Sykehuset Telemark 2014-2016, som NSF er invitert til å si sin mening om, og å ta konkret stilling til, hvilket vi har gjort. Utgangspunktet for planen, var en sterk bekymring fra styret over dagens driftsmodell. Det er mange desentraliserte behandlingstilbud som gir betydelige faglige, kvalitetsmessige og økonomiske utfordringer for hele Sykehuset Telemark HF. For å bøte på dette, vedtok sykehusstyre 29.1.13. mandat for et prosjekt som skulle analysere situasjonen og lage en Utviklingsplan. Etter en omfattende prosess ble det lagt frem forslag til et anbefalt scenario med forslag til funksjonsfordeling av akutt og planlagt pasientbehandling mellom de respektive sykehusene i fylket. Utvalgets innstilling er nå behandlet og vedtatt av styret i Sykehuset Telemark HF og Hele Sør-Øst styre. Helseminister Bent Høie har – som eier – stilt seg bak styrets vedtak. Og for å være presis: Det er akutt- og døgnfunksjoner ved begge sykehus som legges ned – (ikke sykehusene som sådan). Sykehusene er der fortsatt om enn med endrede funksjoner og oppgaver tilpasset en ny virkelighet. At mange opplever dette som en reell nedleggelse av sykehuset ( p.t.) er forståelig, men like fullt uriktig.

NSF Telemark har arbeidet lenge og grundig med saken, og innhentet synspunkter fra medlemmer, tillitsvalgte og forbundet (NSF) sentralt før endelig behandling i fylkesstyret. Vi har også lagt vekt på at de fleste av fylkets 18 kommuner var for utviklingsplanen (representerer 80 prosent av befolkningen) og i tillegg brukernes høringsinnspill.  Vi har lest og vurdert Utviklingsplanen nøye. I den forbindelse konstaterer vi at Gro Vaa og fylkesstyret har ulik vurdering av motivet bak rapporten og graden av seriøsitet tilknyttet innholdet i den. Det er selvsagt fair og helt legitimt, uten at man av den grunn trenger å trekke andres meninger og motiv i tvil slik innsenderen tidvis tenderer til å gjøre.

Fylkesstyret legger til grunn at en viktig premiss for utviklingsarbeidet og scenariotenkningen, tar utgangspunkt i et nærmere definert utfordringsbilde for sykehuset. Der hovedutfordringene angis å være: 1) Stor kapasitet, 2) Mange og sårbare akuttfunksjoner, 3) Høyt forbruk av helsetjenester,
4) Spredte og små fagmiljøer, 5) Svak ressursutnyttelse, 6) Økonomisk utfordring på 250 millioner blant annet som følge av endret inntektsmodell, økt krav til bemanning og kvalitet av akuttberedskap.

NSF Telemark synes med den bakgrunn påkrevd å komme frem med alternative løsninger til dagens organisering av helsetilbud. Vi har underveis i prosessen ikke registrert at det er fremkommet andre alternative løsninger til utfordringer til dagens organisering, og konkluderer dermed med at det er virkemiddelbruken og veien videre man reelt sett er uenig om. Vedrørende NSFs rolle som samfunnsaktør har vi prioritert og brukt andre kanaler for påvirkning, blant annet møter med politikere og medlemmer. 

NSF Telemark har gjennom sitt engasjement ønsket å påvirke utviklingen og organiseringen av helsetjenesten i fylket, slik at den sikrer et godt faglig tilbud av høy kvalitet. NSF går inn for et helhetlig helsetjenestetilbud til det gode for Telemarks befolkning. Tilbudet må samtidig være bærekraftig, det vil si at den må ha en soliditet og holdbarhet og være økonomisk, faglig og samfunnsmessig målrettet.

Nasjonal helse- og omsorgsplan viser at helsetjenesten er i kontinuerlig endring. Ikke minst gjelder det endring i demografi, sykdomsmønster og medisinsk diagnostikk og behandling, som hver for seg og samlet sett genererer behov for omstillinger og tilpasninger. Denne erkjennelsen ligger til grunn for samhandlingsreformen, og synes også å være et viktig bakteppe for utviklingsplanen for Sykehuset Telemark HF.

Endringer og omstillinger er vanskelige og krevende prosesser, som stiller store krav til medlemmer, tillitsvalgte og til fylkeskontor/fylkesstyret.  Ekstra vanskelig er det selvsagt å skulle ta beslutninger som innebærer endring av funksjoner og oppgaver med konsekvenser for arbeidsplasser og tilhørighet. Hvilke avveininger skal gjøres – og hva skal veie tyngst?

Fylkesstyret har lagt vekt på og ønsket en faglig sterk og solid sykehusstruktur og gode formålstjenlige lokale helsetjenestetilbud for befolkningen. Et tilbud med basale og allmenne helsetjenester, i et hensiktsmessig samspill mellom helseforetaket og kommunene, dvs. en pålitelig behandlings- og helsetjeneste som fremstår som trygg og fremtidsrettet. I dette perspektivet har medisinsk faglig kvalitet og pasientsikkerhet blitt tillagt stor vekt.