Er vi best i verden?

«Det er typisk norsk å være god» sa Gro Harlem Brundtland i den berømte nyttårstalen i 1992. Det var virksomme ord til glede, tvil og ettertanke. Som prodekan ved Det medisinske fakultet i Oslo er jeg engasjert i etablering av et ny stor strategisk satsing med tittelen «Unpacking the Nordic Model». Målet er å få frem og formidle ny kunnskap om særtrekk ved den norske og nordiske velferdsmodellen.

Det er en økende internasjonal interesse for nordiske lands kultur- og samfunnsliv. Sett utenfra framtrer våre velferdssamfunn som svært gode – ja nærmest ideelle samfunnsmodeller. Det er kvinnevennlige samfunnsorganiseringer forankret i en kopling mellom familieverdier og arbeid. Men samtidig ser vi en kjønnspolarisert hverdagsetikk blant dagens unge. Sett fra et sykepleierperspektiv kan dette bekymre. Sykepleie kan ikke fortsette å være et fag for kvinner.

Den såkalt nordiske modellen beskriver økonomiske, sosiale og kulturelle karakteristika ved de fem nordiske landene. Sett utenfra ser Nordiske land nokså like ut, men sett innenfra er det også betydelige ulikheter mellom oss. Samlet rangeres landene blant de beste i verden når det gjelder velstand, likhet og velferdsordninger. Tilliten til offentlige myndigheter og nærmest fravær av korrupsjon utpreger oss. Interessen fra verden utenfor Norden er med rette betydelig.

I Norge er vi opptatt av dannelsesaspektet ved utdanning og at studenter skal utvikle et demokratisk sinnelag. Samtidig har vi også en sterk grad av prestasjonsorientering. Den kollektive ånd og det interprofesjonelle samarbeid konkurrerer med verdier og krav om autonomi og individuelle prestasjoner. Det er en dominerende forestilling at de nordiske befolkningene er blant de lykkeligste i verden. Vi skårer høyt på målinger som sjekker lykke, tillit, likestilling og velferd, men samtidig er forbruket av antidepressiva stort. Videre framstilles vi ofte som fredsnasjoner, men vi eksporterer en ikke ubetydelig mengde våpen og deltar i militære prosjekter. Vi tror sterkt på en bærekraftig utvikling med tilgang til natur, ren luft, rent vann og sunn mat. Men energiforbruket er spesielt høyt i våre land.

Paradoksene vil trolig være et godt utgangspunkt for interessante problemstillinger og gi mulighet for å gjennomlyse etablerte sannheter og sammenhenger. Satsingen krever at ulike forskningstradisjoner møtes. Det kreves samarbeid mellom forskere med høy kompetanse innenfor ulike vitenskapsteoretiske og metodiske tilnærminger, ulike forskningsdesign og publiseringsgenrer. Man bør benytte mulighetene og behovene for å lage nye tverrfaglige og nordiske mastergradsutdanninger. Sykepleie som utdanning og forskningsfelt vil kunne ha mye å hente på en slik satsing.