fbpx Avdekket feil medisinbruk Hopp til hovedinnhold

Avdekket feil medisinbruk

IKKE OPTIMALT: – Mange pasienter har ikke en optimalisert legemiddelbehandling, sier sykepleierne og prosjektlederne Ingri Østensen (tv.) og Sølvi Andersen.

107 av 110 undersøkte pasienter i hjemmetjenesten i Oslo, hadde problemer som kunne spores tilbake til medikamentbruken deres.

Det viser en gjennomgang Ly Chur Tang, masterstudent i klinisk farmakologi, har gjort i Oslo.

– I mitt materiale er det gjennomsnittlig 5,6 legemiddelrelaterte problemer per pasient. Det er et veldig høyt tall, og viser viktigheten av systematisk gjennomgang av legemiddellistene med farmasøyt, sykepleier og fastlege, sier hun. En av pasientene i undersøkelsen gikk på 24 forskjellige legemidler.

– At bare 3 pasienter av de 110 jeg undersøkte ikke hadde noen legemiddelrelaterte problemer, viser behovet for forbedring på dette området, sier hun.
 

Kan være livstruende

– Nå er ikke alle legemiddelrelaterte problemer like alvorlige. Men det er plagsomt for pasienten, og det kan være livstruende med feil eller unødvendig bruk av legemidler, sier hun.

Til sammen har hun gått gjennom 1405 legemidler som pasientene i utvalget tok. Av 611 legemiddelrelaterte problemer som ble oppdaget, utgjorde unødvendig legemiddel 17,7 prosent av tilfellene. Det ble gitt for høy dose i 10,3 prosent av tilfellene. (Se faktaboks nederst i saken)


Var allergisk mot sykepleier-hansker

Bakgrunnen for hennes studie er prosjektet «Samstemming og legemiddelgjennomgang i hjemmetjenestene» som Utviklingssenter for hjemmetjenester i Oslo har gjennomført. Prosjektet er en del av den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen, og har til sammen innlemmet 211 pasienter.

Sykepleierne Sølvi Andersen og Ingri Østensen har ledet dette prosjektet, og de har samme oppfatning som Ly Chur Tang:

– Mange pasienter har – av forskjellige årsaker – ikke en optimalisert legemiddelbehandling. De har stått på feil medisiner, de har tatt dem feil, eller det har vært ytre årsaker til at de har brukt medisiner. For eksempel ble en pasient bedre av plagsomt utslett etter at det ble avdekket allergi mot gummi i hanskene som sykepleierne brukte ved påsmøring av liniment, forteller Østensen.

– Etter gjennomgangen av medisinlistene, har mange fått bedre smertelindring og ernæring, og de trenger mindre hjemmetjenester, forteller Sølvi Andersen.


Utvalg etter bekymring

Gjennomgangen har foregått ved at sykepleiere rundt omkring i bydelene har valgt ut de pasientene de faglig sett var mest bekymret for. Utviklingssenteret ga opplæring i hvordan de skulle utføre gjennomgangen. Bydelsoverlegene deltok i læringsnettverket. Både de og hjemmetjenestene informerte og samarbeidet med fastlegene hvor det var felles pasienter.

Gjennomgangen foregikk i flere etapper, med kartlegging, gjennomgang med fastlege og farmasøyt, tiltak og måling av effekt av tiltak. Prosjektet pågikk fra høsten 2013 til våren 2014.

 

13 legemidler per pasient

Hun fant at pasientene i snitt brukte 13 legemidler hver før gjennomgangen. Etter legemiddelgjennomgangene var det i snitt gjort seks endringer per pasient. Det ble til sammen gjort 132 seponeringer. 129 ganger ble det besluttet å følge opp eller vurdere legemiddelbruken. 66 ganger ble det gjort endringer som ble lagt inn i ordinasjonskort og legens liste.


Ikke samstemt

51 prosent av pasientene i Ly Chur Tangs undersøkelser hadde ikke samstemte medisinlister, det var altså forskjell på hva legene hadde notert at de skulle ha, og hva pasienten faktisk brukte.

Beroligende medisiner, smertestillende og sovemedisiner var de legemidlene som pasientene rapporterte flest problemer med. Før gjennomgangen brukte 85 av 110 pasienter i utvalget A- og B-preparater. Etter gjennomgangen var dette redusert til 79 pasienter.

– Reduksjonen har forskjellige årsaker, sier Ingri Østensen.

– Flere pasienter som reduserte dosene med smertestillende fikk ikke økte smerter og redusert falltendens. Andre fikk optimalisert smertebehandling og fikk økt søvn, sier Sølvi Andersen.

Med disse resultatene mener de også at tverrfaglige team med kliniske farmasøyter bør bli en del av pasientenes helsetilbud.

– Vi ser også frem til å få fastlegene mer involvert i dette tverrfaglige arbeidet. Fastlegen har det medisinske ansvaret for pasienten, og vi ser frem til at alle fastlegene engasjerer seg, sier Østensen og Andersen.

 

Dette er funnene:
(Prosent av totalt 611 oppgitte legemiddelrelaterte problemer)


Behov for tillegg av legemiddel 6,1 %

Unødvendig legemiddel 17,7 %

Uhensiktsmessig legemiddelvalg 5,9 %

For høy dose 10,3 %

For lav dose 2,6 %

Ikke-optimalt doseringstidspunkt 1,5 %

Bivirkning: 3,3 %

Interaksjon: 2,9 %

Avvikende legemiddelbruk:
Legemidler som administreres av helsepersonell 2,6 %

Legemidler som administreres av pasient 8 %

Behov for/manglende monitorering av effekt og toksisitet av legemidler 15,1 %

Mangelfull føring/uklar dokumentasjon av legemiddelkurve, kardeks/resept 15,5 %

Annet 8,5 %

 

FAKTA: 

Farmasøyt Ly Chur Tang har brukt prosjektet som del av sin masteroppgave i klinisk farmasi. Hun fikk tilgang til anonymiserte skjemaer som Utviklingssenteret for hjemmetjenester i Oslo hadde samlet inn, og analyserte materialet fra 110 av de 211 pasientene i prosjektet. Hensikten var å utforske hvilke legemiddelrelaterte problemer som ble fanget opp gjennom systematiske legemiddelgjennomganger i tverrfaglige team. Hun så også på hvilke tiltak som ble igangsatt.

Skremt og overrasket Forrige artikkel