To dager veltet hele studieåret

Mari Aspelund er andreårs sykepleierstudent ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I februar i år var hun inne i sin tredje uke av praksisperioden i hjemmesykepleien, da hun falt på trening og skadet skulderen. Til tross for store smerter etter fallet, møtte hun opp på praksisplassen dagen etter.

Skulderen ble imidlertid ikke bedre, etter enda noen dager var hun helt omtåket, hadde frostrier og 40 i feber. Hun oppsøkte lege og ble i hui og hast kjørt til Bærum sykehus. Legene konstaterte at hun hadde en infeksjon i skulderområdet, og Aspelund ble innlagt med sepsis.
– Jeg klarte nesten ikke å stå på beina, forteller hun.

Beskjed via sms

I 17 dager ble hun liggende. Fra sykesenga kommuniserte hun med skolen, som via sms fortalte at hun ikke fikk godkjent praksis på grunn av for høyt fravær, og at det ikke var noen vits i å vende tilbake til praksisstedet når hun ble skrevet ut.

– Jeg fikk også beskjed om at jeg først kunne ta ny praksis tidligst til høsten 2014, og at jeg ikke kan begynne på tredjeåret før høsten 2015. Det betyr at jeg blir et helt år forsinket.

2,4 dager

Mari Aspelund har gjort følgende regnestykke:
Hjemmesykepleiepraksis går over 8 uker, 4 dager per uke utgjør 32 dager. Det er lov å være borte inntil 10 prosent (3,2 dager) av en praksis, og man kan ta igjen fravær inntil 20 prosent (6,4 dager).

– Jeg lå på sykehus 17 dager, det vil si at jeg var 12 dager borte fra praksis, minus 3,2 dager som er godkjent fravær. Dermed er mitt fravær utover det godkjente fraværet i realiteten 8,8 dager. Regnestykket blir da slik: 8,8 dager minus 6,4 dager utgjør 2,4 dager. Det er disse 2,4 dagene som er begrunnelsen for at jeg ikke kunne fortsette i praksis og ta igjen det resterende i helger eller en forlenget praksisperiode, sier hun.

Om det godkjente fraværet regnes inn, ender hun opp med et fravær på over 30 prosent av praksisperioden, altså 5,6 dager.

– Her kan vi regne på forskjellige måter, men prinsippet er at det bør utvises skjønn ved sykmeldinger og andre forhold som skjer utenfor studentens kontroll, mener leder i NSF Student Stian Aasoldsen. 


– Ingen fleksibilitet

Aspelund synes det er helt urimelig at hun må vente ett år, og har sendt en skriftlig forespørsel om å få ta ny praksis i løpet av dette skoleåret eller nærmere sommeren – eller parallelt med tredjeårsstudiene til høsten.

– Svaret er kort og godt nei. Det er ingen fleksibilitet eller vilje til å tilrettelegge. Jeg mener for eksempel at jeg godt kan ta praksisperioden nå. På papiret har vi nå praksis, men det er lagt opp som et prosjekt, hvor vi ikke skal være fysisk til stede på praksisstedet i samme grad som en vanlig praksisperiode. Beskjeden jeg får er at det er uforsvarlig. Jeg er helt uenig.


– Streng straff for sykdom

Mari Aspelund har hovedomsorgen for to barn og jobber 50 prosent ved siden av studiene. Samtidig får hun overgangsstønad.

– Overgangsstønaden utløper hvis jeg blir et år forsinket i studiene, og det blir vanskelig økonomisk å fullføre utdannelsen. Det er ille å få en slik straff fordi jeg har blitt alvorlig syk, og jeg tror ikke skolen forstår konsekvensene av utsettelsen.

– Jeg vet at mange studenter tvinger seg til å møte opp i praksis selv om de er syke på grunn av de strenge fraværsreglene. Det gjør jo at man er er en smittefare for utsatte, svake pasienter.

– Beklager, men sånn er reglene

Dette svarer Høgskolen i Oslo og Akershus:
– Jeg beklager at sykdom under praksisperioden gir så store konsekvenser for studenten, sier Dag Karterud, instituttleder for sykepleierutdanningen.

– Men vi må forholde oss til gjeldende regelverk. Vi strekker oss så langt som mulig og er kreative for at studenter skal kunne ta igjen fravær mellom 10 og 20 prosent. Fravær utover 20 prosent medfører at hele perioden må tas på nytt på et senere tidspunkt, sier han.

– For denne studenten er det snakk om 2,4 dager for mye fravær – et fravær som skyldes dokumentert sykehusopphold. Kunne dere vært mer fleksible her?

– Nei, det kan vi ikke. Dessverre er det mellom 10 og 20 studenter hvert studieår som på grunn av sykdom ville hatt behov for en reserveløsning for å kunne fullføre en praksisperiode. Det er praktisk og faglig vanskelig å gjøre individuelle vurderinger ved fravær over 20 prosent. Det krever tilpasninger i studieprogrammet og fleksibilitet i samarbeidet med praksisfeltet, sier han.

– Unødvendig av skolen 

Stian Aasoldsen, leder av NSF Student, kaller dette en kjempetrist sak.

– Det er ille nok å bli syk, og det er en unødvendig ekstrabelastning for henne at disse 17 dagene på sykehus skal føre til ett års forsinkelse i studiene.

Les også:Ønsker å kartlegge fraværspraksis

Studentlederen er krystallklar på hva skolen bør gjøre i dette tilfellet:

– Skolen bør utvise skjønn slik at denne studenten får fullført på normert tid. Her foreligger det en sykemelding og en situasjon som er utenfor studentens kontroll.

– Prinsipielt mener vi at det ikke skal gis avkortning på sykepleierstudiet, uansett grunn. Heller ikke i praksis. Dette er avgjørende for kvaliteten på studentene som kommer ut i andre enden av utdanningen, med vitnemål i hånda.

– Imidlertid mener vi at ved hendelser som skjer studenter, som medfører fravær som er utenfor deres kontroll, bør utdanningsinstitusjonene utvise skjønn.

– Det bør tilrettelegges for at studentene kan få utvidete innleveringsfrister eller muligheten til å ta igjen tid i praksisstudier innenfor rimelig tid, og uten forsinket studieforløp. Dette gjelder hendelser som akutt, uforutsett sykdom som gir kortere sykefravær eller gjennomføring av verneplikt. ||||

aknbh@sykepleien.no