fbpx Leger hever blodtrykket Hopp til hovedinnhold

Leger hever blodtrykket

IKKE BARE TEKNIKK: Blodtrykk påvirkes lett av omgivelsene det måles i. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Når leger måler blodtrykk, er det høyere enn når sykepleiere måler.

Det viser en studie fra University of Exeter Medical School. Funnene publiseres i British Journal of General Practice.

Fenomenet er kalt «hvit frakk-effekten» og er tidligere observert i andre studier. Man antar at effekten skyldes pasientens psykiske reaksjon på å bli behandlet av en lege. Det nye er at man nå har tallfestet hvor stor denne effekten er.

 

Ukjent

– At blodtrykksmåling i seg selv kan påvirke blodtrykket er kjent, sier Tone M. Norekvål, sykepleier ved hjerteavdelingen på Haukeland universitetssykehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.

– Men at en vitenskapelig studie viser at det er forskjell på om det er lege eller sykepleier som måler, er nytt for meg.

 

Høyt blodtrykk

I studien inngår blodtrykksmålinger av 1 019 personer. Alle hadde fått målt blodtrykk av både lege og sykepleier i løpet av samme konsultasjon. Blodtrykkene målt av lege var signifikant høyere, 7 mmHg for overtrykket og 4 mmHg for undertrykket, enn blodtrykkene målt av sykepleier.

Ifølge hovedforfatter og lege Christopher Clark bør funnene føre til endring i praksis. Han sier i en pressemelding  fra University of Exeter Medical School at leger fortsatt bør måle blodtrykk når de behandler dårlige pasienter eller som rutinesjekk, men ikke når målingen skal avgjøre om pasienten trenger forebyggende behandling med blodtrykksmedisin eller ikke. Ifølge han varierer blodtrykk målt av leger og sykepleiere så mye at mange pasienter kan bli satt på blodtrykksmedisiner de ikke trenger.

Tone M. Norekvål har ikke lest hele den vitenskapelige studien, og kan derfor ikke uttale seg om funnene bør føre til endringer i praksis.

– Men dette er i utgangspunktet interessant, og bør forskes mer på, sier hun.

– Blodtrykksmåling er en dagligdags ting både på legekontor og sykehus, men det må ikke glemmes hvor utrolig viktig slike målinger er. Det er flere feilkilder, som for eksempel apparatur og pasientens kroppsstilling, som man må være oppmerksom på.

 

Retningslinjer

Jørund Straand, professor i allmennmedisin ved Universitetet i Oslo, sier blodtrykk er en undersøkelse som er lett påvirkelig av omstendighetene rundt målingen.

Han peker på at det er viktig å skille mellom kontrollblodtrykk og diagnoseblodtrykk.

– Er det spørsmål om pasienten skal få forebyggende behandling med blodtrykksmedisiner, er det svært viktig å følge retningslinjene for diagnoseblodtrykk, sier han.

– Og her kappes det nok ofte noen svinger i dag.

Før pasienten får blodtrykksmedisin, skal blodtrykket måles tre ganger ved tre ulike konsultasjoner. Gjennomsnittet av de to siste blodtrykkene ved de to siste konsultasjonene angis som diagnoseblodtrykket.

– Man skal gi seg god tid på å diagnostisere høyt blodtrykk og eventuelt starte opp farmakologisk behandling ettersom dette ofte er noe pasienten må følge livet ut, understreker han.

 

Ikke helt likt

Straand sier studien er en viktig påminner om hvor viktig omstendighetene rundt blodtrykksmålingen er for resultatet.

– Blodtrykksmåling er en tilsynelatende enkel prosedyre som det altfor ofte slurves med, sier han.

– Jeg er likevel i tvil om anbefalingene i studien kan overføres til Norge. I England er det for eksempel nurse practitioners på de fleste legekontor, det er det ikke her. Der er også legekonsultasjonene kortere, godt under ti minutter mot opp til tjue minutter i Norge. Dette er forhold som kan påvirke målingene. 

– Har funnene noen betydning?

– Det er bra med oppmerksomhet på omstendighetene rundt blodtrykksmåling. Man skal være bevisst på alle forhold som kan påvirke resultatet, uavhengig hvilken profesjon som måler.