Helse for @lle

Før internett i det hele tatt var tiltenkt, tilbrakte jeg et år i Midt-Østen. Og så ble jeg syk. Jeg følte meg slett ikke så ille, men helt umotivert jeg fikk en pussig hevelse i lysken. Legen som jeg rådførte meg med, syntes derfor det var best å legge meg inn på det lokale sykehuset.

Ulikt det inntrykket vi får av reklamen for reiseforsikring («som å spille russisk rullet»), var sykehuset av ypperste kvalitet. Legene studerte hevelsen grundig og nøye, det ble gjort undersøkelser og de gjorde en biopsi. Til stadighet ble fenomenet også vist i gruppesammenheng, til unge mennesker i hvite frakker som jeg antok var studenter. Etter en uke ble jeg sendt ut av porten, med en noe kryptisk beskjed om at de ikke hadde funnet ut hva det var, men det kunne umulig være farlig.

En utfordring underveis var at jeg ikke forsto et kvekk av det de sa til meg. Alle måleinstrumentene syntes å fungere optimalt, men når det gjaldt tolkningen av resultatene vanket jeg i det ytterste mørket. Heldigvis er jeg født med et avslappet sinn og naiv tiltro til legevitenskapen. Jeg tenkte at jeg var i de beste hender, og det viste seg å holde stikk.

Fortsatt finnes det mange mennesker som ser på legen sin som et bunnløst orakel. Men utviklingen går definitivt i en annen retning. De fleste av oss vil gjerne vite så mye som mulig både om den diagnosen vi har fått og om mulige behandlingsmetoder. Den informerte pasienten gjorde sitt inntog på legekontorene da bredbånd ble allemannseie. Det har gjort at legenes medisinske abrakadabra er blitt gjort forståelig for Hvermansen – og at vi skjønner hva diagnoser kan føre til. Google-kunnskapen har ikke endret legerollen dramatisk, men legen må i større grad ta hensyn til hva pasienten mener å vite. Det kan påvirke vedkommendes faktiske sykdomsforløp.

Men det stopper ikke her. Den aller nyeste, forbrukerrettede teknologien vil kunne endre hele konseptet på legestyrt behandling, slik vi kjenner det i dag. På helsemesser lanseres det nå nye digitale duppedingser som på en enkel måte kan gjøre den jobben som fastlegene hittil har brukt mye tid på. Små digitale enheter som bæres på kroppen kan fortelle deg nøyaktig om du har ujevn puls eller om fettprosenten avviker fra det normale. Smarttelefonen tas i bruk for å måle hjertefrekvens (EKG). Mobilen gjøres om til en sensor som holdes inntil huden, og vips – viktige data om kroppens funksjoner blir registrert og lagret. Målingene kan utføres regelmessig og avsløre avvik og forstyrrelser. Ved behov kan dataene sendes til legen eller sykehuset.

Ifølge direktøren i Teknologirådet, Tore Tennøe, er EKG-målere slett ikke det eneste diagnoseverktøyet som nå er «på vei hjem til folk». Blodtrykk, lungefunksjon, verkende trommehinner og mistenkelige føflekker kan dokumenteres og analyseres ved hjelp av mobilen. KOLS-pasienter kan selv overvåke og rapportere sin egen helseutvikling ved hjelp av spesialutstyr i miniformat. Også andre kronikere vil i framtiden kunne rapportere om utviklingen av sine symptomer til behandlende lege. De vil da slippe den slitsomme turen til legekontoret.

Trolig er dette bare begynnelsen på en utvikling hvor stadig mer avansert helsemålere selges i hendig format og til overkommelige priser. Det fascinerende med de nye duppedingsene er ikke bare at risiko-symptomer kan fanges opp raskere. Det vil kunne forebygge mer alvorlig sykdom, som koster mer å reparere. Men teknologien snur også forholdet mellom pasient og lege på hodet. Fram til nå har legen hatt monopol på å ta prøver for å komme fram til en diagnose og dermed en slags enerett på behandlingsforløpet.

Slik behøver det ikke å være i all framtid. Når pasienten nå vil eie sine egne data, vil vedkommende også ha mulighet til å styre sin egen behandling. For alt vi vet får vi i framtiden et «helsetorg» der pasienten dokumenterer sine helseutfordringer og legen kan legge inn sine løsninger. Den legen som responderer raskest og mest adekvat får «tilslaget».

Dette behøver ikke nødvendigvis å føre til et ragnarok. I en kronikk i Aftenposten skiver professor Linn Getz m.fl. at de nye duppedingsene bare vil føre til økt bekymring for egen helse blant folk flest. «Hvor opplyst kan du egentlig forvente å bli av å samle masser av framgementerte kroppsdata? », spør hun og to andre forskere ved NTNU. Og fortsetter: «Hva kan tenkes å være en mer effektiv markedsføring av opplevd uhelse enn en vedvarende strøm av mer eller mindre avvikende kroppsmålinger?».

Getz har et poeng. Markedet vil komme opp med noen løsninger som ingen trenger, og noen vil bli redd for å feile noe, selv om de er friske. Men det er ingen grunn til å gjøre selve teknologien til en fiende, slik noen gjorde da først PC-en, så Google og endelig Facebook så dagens lys. Om de nye duppedingsene kan bidra til å rive ned det smått antikvariske forholdet mellom lege og pasient, så bør vi ønske dem velkommen.

Den nye teknologien vil, om den blir brukt riktig og fornuftig, bidra til å bygge opp pasientens selvstendighet. Legestanden rives kanskje litt fra sin gulltrone, og helsetjenestens monopol blir brutt. Men er det så galt? Spør du meg vil det kunne gi et vesentlig bidrag til å sette pasienten mer i fokus – akkurat som festtalene lenge har predikert.

Om jeg den gang, da jeg vandret rundt i MidtØsten uten reiseforsikring, hadde hatt tilgang til en fiks smarttelefon med innebygd hevelseskanner, kunne jeg kanskje sendt bildene direkte til mitt hjemlige legesenter for konsultasjon. Det hadde kanskje spart meg for en innleggelse.

Vis i full størrelse

Illustrasjon: Marie Rundereim