Friske, men har det ikke bra

Spørsmålet ble stilt av Geir Vegard Berg under Norsk Sykepleierforbunds (NSF) Folkehelsekonferanse i går og i dag. Berg er førsteamanuensis ved Høgskolen i Gjøvik.

– Den norske befolkningen er blant verdens friskeste. Vi er det landet i verden som har minst bakterieinfeksjoner. Gjennomsnittlig levealder fortsetter å øke, selv om økningen har blitt mindre. Hvordan forklare at vi har en økning i sykefraværet når vi har en av verdens friskeste befolkning og vi jobber mindre enn før? var det utfordrende spørsmålet fra Berg.

Hva er sykdom?

Professoren i folkehelsevitenskap innrømmer at det ikke finnes en enkel forklaring.

– For hva er egentlig sykdom? Er det mulig å gi en enkel og lett fattelig definisjon av sykdom? Det er en gammel diskusjon som går helt tilbake til antikken.

Ifølge professor i sosialmedisin Steinar Westin kan vi ikke bli friskere enn i dag. Det vil heller gå den andre veien. Men likevel klager vi.

– Hva er det som skjer? Det er forskjell i helse på grunn av familieforhold, hvor vi er født, skolegang, jobb… Men det er vanskelig å konkludere. Vi vet ikke hvordan omgivelsene vil påvirke oss om 10-15 år.  Men hvis vi benytter diagnosesystemet ICD-10 er sannsynligheten stor for at hver enkelt av oss får en diagnose eller fem. ICD-10 inneholder flere tusener koder for sykdommer og det kommer stadig nye. Under kode Z63.8«Familiekonflikt» står det for eksempel: «Høyt nivå av følelsesmessige brudd i familie. Kommunikasjonsproblemer i familie.» Er dette konkret nok? Eller handler det om noe i forhold til en norm? Normer som blir stadig smalere og strengere, spurte Berg.

Viktig å bli definert syk

– Sykdom og helse er de viktigste begrepene i helsevesenet. De styrer langt på vei hvordan vi organiserer helsetjenestene. Begrepene har også en viktig økonomisk betydning, eksempelvis brukes sykdomsdiagnoser i finansieringen av spesialisthelsetjenesten, av allmennpraktikerne og fysioterapeuter. I tillegg er det en forutsetning for dekning av sykefravær og uførhet for den enkelte. Derfor er det viktig å bli definert som syk. Ha en sykdom. Få et navn, fortsatte Berg.

– I dag er oppmerksomheten knyttet til diagnoser og behandling. Hva da med omsorgen i en tid da liggedøgn på sykehus blir stadig kortere? Hvor mye omsorg får man gitt på 2,4 liggedøgn?  Når det blir snakk om prioriteringer skygger politikerne unna og overlater det til fagfolkene.

Fare for stigmatisering

Et sykdomsnavn gir oss en forklaring og dermed en mening som vi kan forholde oss til. Vi forstår hvorfor vi har det slik vi har det.  

– Men å få en diagnose kan også føre til ny uvisshet. Det kan over tid gi nye vanskelige problemer å leve med.  Visse sykdommer gir høy status mens andre gir lav status. Hva med å få diagnoser ADHD i barndommen, og skal ha det med seg resten av livet? Er det ok? Kanskje, kanskje ikke. Men faren for stigmatisering er klart til stede. Vi skal ikke gå lenger tilbake enn på 1980-tallet for å finne grove utslag av stigmatisering. Jeg tenker på da hiv ble konstatert i Norge.

– Dette er utfordringer sykepleiere og annet helsepersonell bør ta mer på alvor, mente Geir Vegard Berg.

Les: Hva er sykdom?