fbpx Vi må fokusere mer på ernæring Hopp til hovedinnhold

Vi må fokusere mer på ernæring

Foto: Picasa

Å delta i planlegging eller innkjøp av mat kan bidra til å stimulere matlyst hos eldre i hjemmetjenesten.

Artikkelen «Underernæring hos eldre personer» skrevet av Rognstad og medforfattere, gir oss et viktig innblikk i ernæringstilstanden blant hjemmeboende eldre med kognitiv svikt og demenssykdom. Funnene viser at omkring halvparten av pasientene i denne gruppen var underernærte eller sto i fare for underernæring. Noe som kanskje kan være et ekstra interessant funn for oss som jobber ute i feltet, er at de som har noen til å handle for seg har større sannsynlighet for underernæring enn de som gjør innkjøp selv.

Kommunene skal sikre forsvarlig identifikasjon, kartlegging og oppfølging for å forebygge og behandle underernæring. Dette skal være en integrert del av behandlingstilbudet. I mitt møte med personer med demens som bor hjemme ser jeg at ernæring er et område vi trenger å fokusere mer på. Vi ser at behovet for bistand er til stede, men at den eldre av og til ikke ønsker den hjelpen vi tilbyr. Her gir forsk-ningsartikkelen oss kunnskap om hva som kan ha betydning for den eldres ernæringsstatus. Den viser blant annet at de som gjør innkjøp selv har bedre ernæringsstatus. Artikkelforfatterne sier dette kan tolkes på flere måter, blant annet at de som handler selv i utgangspunktet har bedre helse og ernæringsstatus, og at de som er underernærte eller somatisk syke ikke er i stand til å handle selv. Jeg er enig i at dette spiller en viktig rolle her, for de fleste som gjør innkjøp selv har sannsynligvis mindre kognitiv svikt enn de som får hjelp. Ved at de handler selv får de dessuten mer sosial stimuli og er i mer fysisk aktivitet, noe som også har betydning for helsen. Men, som artikkelforfatterne skriver; det å kunne planlegge, handle sin egen mat og velge selv hva man skal spise kan faktisk også bidra til bedre matlyst og reduserer risiko for underernæring. Dette er noe å tenke på for oss i hjemmetjenesten, der de som trenger hjelp til å handle ikke selv får være med til butikken. Denne kunnskapen bør også videreformidles til pårørende som gjør innkjøp for sine slektninger med kognitiv svikt. Det er ikke alltid den maten vi omsorgspersoner kjøper inn som gir matlyst. Resultatene i undersøkelsen viser også at kvinner er mer utsatt for underernæring enn menn. Dette kan være en tankevekker for oss når vi skal kartlegge pasientens hjelpebehov.

Resultatene er svært aktuelle for alle som jobber i hjembaserte tjenester samt ved utdanningssteder innenfor helse. Jeg ser fra egen praksis at vi trenger å vektlegge ernæring mer, og mer kunnskap og kompetanse på dette feltet. Det er behov for gode rutiner og prosedyrer for både kartlegging og oppfølging. Denne artikkelen minner oss også på et verktøy for kartlegging som er lett å bruke (MNA).