Kreftpårørende trenger håp

– Hvordan man ordlegger seg og hva man sier, er vesentlig. Det er ikke alltid nødvendig å si alt, mener forsker Inger Utne ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Foto: Benjamin A. Ward/forskning.no.

– Håp er viktig, og det påvirker i stor grad hvordan pårørende mestrer omsorgsrollen. Fra det å gjøre dagligdagse ting til oppfølging av medisinsk behandling.

Forsker Inger Utne ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har forsket på håpets betydning for ektefeller av kreftpasienter.

– Ved å styrke håpet hos både pasienten og pårørende kan vi hjelpe pårørende til å mestre denne omsorgsrollen, sier Utne til forskning.no.

112 par deltok i Utnes studie av hva håpet betyr for kreftpasienter og deres pårørende. Alle kreftpasientene i studien hadde smerter og metastase, det vil si spredning til andre organer.

Sykepleiere kan gi håp

– Sykepleieren kan ved sin væremåte og hva hun sier, inspirere til håp. Sykepleiere må derfor gå varsomt fram i samhandlingen med pasient og pårørende, sier Utne.

– Hvordan man ordlegger seg og hva man sier, er vesentlig. Det er ikke alltid nødvendig å si alt.

Kreftpasienten ligger i dag mindre på sykehus, og mye avansert behandling og oppfølging foregår i hjemmene. Dermed får pårørende flere oppgaver og mer ansvar. Utne påpeker at sykepleiere derfor bør veilede pårørende i hvordan de kan hjelpe pasienten.

– Vi har ikke lenger bare en pasient, men vi har flere. Pårørende er en veldig viktig brikke, og helsepersonell må spille på lag med dem, understreker Utne.

Hun mener vi trenger mer forskning om hvordan helsepersonell kan bidra til å stimulere håp.

Skape håp sammen

Generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen forteller at en av de store utfordringene for ektefellen er at de ofte føler at de får for lite eller ingen informasjon.

– Ektefeller er ofte redde for hva som kommer til å skje. De lurer på hvordan behandlingen virker og hvilke plager som kommer, sier Ryel.

Ryel oppfordrer helsepersonell til å dele kunnskap, gode råd og god informasjon med både pasient og pårørende.

Studien til Inger Utne er en del av et større prosjekt ledet ved Oslo universitetssykehus, som evaluerer effekten av tiltak rettet mot pårørende slik at pasienten skal få bedre smertelindring og livskvalitet.

Les: Utne m.fl: Association between hope and burden reported by family caregivers of patients with advanced cancer, Supportive Care in Cancer, 2013 Sep;21(9):2527-35, doi: 10.1007/s00520-013-1824-5.

Les: Katastrofetenking hemmer behandling

Les: Barn til kreftsyke vil vite mer

Les: Barns og ungdomsinformasjonsbehov når mor eller far får kreft