På vakt for Erna

Sykepleierne er på vakt døgnet rundt. Vi er på vakt i helger, ferier og høytider for å sikre pasientene best mulig behandling. Og vi vokter spent hva den nye regjeringen vil gjøre for å styrke helsetjenesten både i sykehusene og landets kommuner.

Akkurat nå gleder vi oss over at den nye helseministeren har sørget for god og kvalifisert sykepleierdekning på sitt kontor. Med Sykepleierforbundets tidligere forbundsleder Lisbeth Normann og Østfolds tidligere fylkesleder Anne Grete Erlandsen som statssekretærer, har statsråd Bent Høie satset på sterke, kompetente rådgivere ved sin side.

Vi har store forventninger til helseministerens nye team. Og vi håper den nye regjeringen satser på å sikre landets helsetjenester bemanning som er god og stor nok. Utfordringene står nemlig i kø. Med dagens utdanningskapasitet vil vi mangle
30 000 sykepleiere om 20 år. Derfor må regjeringen styrke rekrutteringen til sykepleieryrket.

– Uten sykepleierne stopper Helse-Norge, sa tidligere helseminister Jonas Gahr Støre. Det har Akershus universitetssykehus smertelig fått erfare. Store utfordringer og lite handlingsrom på grunn av altfor knappe økonomiske rammer har lenge gjort det vanskelig å drive dette sykehuset. Det handler ikke om turnusproblemer. Her har det lenge vært for liten bemanning og for stort arbeidspress på de ansatte, noe både Helsetilsynet, Arbeidstilsynet og Pasientombudet har advart mot. «Sørge-for-ansvaret» til den nye helseministeren blir å sikre bedre rammebetingelser slik at det er mulig å lede sykehuset på en god og ansvarlig måte.

Vi som er på vakt, trenger flere kolleger både på sykehus og i kommunehelsetjenesten. Det fødes stadig flere barn. Det er flott – det trengs. Da trenger vi også flere jordmødre og helsesøstre. Den medisinsk-teknologiske utviklingen fører til stadig flere behandlingstilbud og større etterspørsel etter helsetjenester. Og det blir stadig flere eldre eldre. Derfor trenger vi flere sykepleiere som kan sørge for nødvendig behandling, rehabilitering eller en verdig avslutning når livet nærmer seg slutten.

Hva skal til for at Ola og Kari, Ali og Fatima vil bli sykepleiere når de blir store? Vi vet at konkurransedyktig lønn, gode arbeidstidsordninger og robuste fagmiljøer er viktig for å rekruttere sykepleiere. SSB-forsker Lars J. Kirkebøen har beregnet livslønnen til ulike yrkesgrupper. Høyest av profesjoner med 3-4 års høyskoleutdanning ligger ingeniører med 14,22 millioner kroner i livslønn. Sykepleiere og førskolelærere havner på jumboplass med under 9 millioner kroner i livslønn. I dag tjener menn i industrien med 3 års høyskoleutdanning 150 000 kroner mer i året enn en sykepleier. Er det rart offentlig sektor har rekrutteringsutfordringer? Det kan den nye regjeringen gjøre noe med!

Da likelønnskommisjonen foreslo en likelønnspott for å rette opp de store lønnsforskjellene mellom kvinne- og manndominerte profesjoner med like lang utdanning, var Høyres svar en kompetansepott. Nå er Høyre i regjering og kan vise at de mener alvor med å satse på kompetanse og sykepleiere allerede i neste års lønnsoppgjør.

Mens vi er på vakt, er det mange som vil endre sykepleiernes vaktordninger. Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter mener arbeidsmiljøloven er for lite fleksibel og at de tillitsvalgte har for stor makt. De vil at arbeidsgivere skal kunne instruere sykepleierne til hyppigere helgearbeid. Arbeidsmiljøloven er svært fleksibel. Imidlertid krever det innsikt i loven og samarbeid med tillitsvalgte for å kunne bruke denne fleksibiliteten. Moderne og attraktive arbeidsgivere har skjønt at det er gjennom samarbeid og involvering at partene i arbeidslivet finner de beste løsningene, ikke ved tvang.

Bemanningsutfordringene i helsesektoren løses ikke ved å pålegge ansatte enda større belastninger. Vi trenger flere sykepleiere på vakt. Så sats på sykepleierne, Erna, og lykke til!