fbpx Når ytringer på Facebook tolkes som ulovlig aksjon Hopp til hovedinnhold

Når ytringer på Facebook tolkes som ulovlig aksjon

«Dere må vente med å trykke dette til etter rettssaken mellom NSF og Spekter … Ber om bekreftelse på det.»

Den hovedtillitsvalgte i Norsk Sykepleierforbund (NSF) hadde sendt et innlegg til Sykepleien. Nå ønsker han ikke at det kommer på trykk.

Det står selvsagt enhver fritt å trekke sitt eget innlegg. Enten fordi man ikke er fornøyd med det som er skrevet. Eller at omstendigheter har gjort det uaktuelt. Men å trekke innlegg på grunn av arbeidsgiverforeningen Spekter?

Begrunnelsen for å sette innlegget på vent er Spekters stevning av Unio og Norsk Sykepleierforbund for Arbeidsretten. Arbeidsgiverforeningen mener det pågår landsomfattende aksjoner blant NSFs medlemmer og deres tillitsvalgte. Aksjoner som bryter med fredsplikten, som pålegger partene i arbeidslivet ikke å iverksette arbeidskamp i overenskomstperioden. Hva med NSF sentralt? Spekter mener forbundet ikke har gjort «tilstrekkelig for å avverge eller avslutte slike aksjoner…».

I den 16 sider lange stevningen til Arbeidsretten knytter Spekter bruddene på fredsplikten konkret til situasjonen ved to helseforetak, Akershus universitetssykehus (Ahus) og Vestre Viken. Ved de to helseforetakene har det og blir det ifølge Spekter gjennomført «protestaksjoner» rettet mot arbeidsgivers styringsrett. I stevningen blir det flere ganger vist til situasjonen ved Ahus hvor ledelsen i sommer besluttet å endre turnusen til sykepleierne. Sykepleierne skulle jobbe inntil tre helger ekstra i året i tillegg til hver tredje helg. Begrunnelsen var problemer med å dekke opp helgevakter. Forslaget hisset opp sykepleierne. Mange har allerede sagt takk for seg. Flere har signalisert at de vil følge etter. Og det skal ifølge ledelsen ved sykehuset være liten interesse blant sykepleierne til å påta seg frivillig overtidsarbeid.

Tariffstridig og ulovlig arbeidskamp? Det er spørsmålet Arbeidsretten skal ta stilling til når saken blir behandlet neste måned.

I tillegg til selve stevningen har Spekter lagt ved 43 bilag på til sammen 391 sider for å underbygge påstanden om brudd på fredsplikten. En stor bunke dokumentasjon. Dokumentasjon? Ikke mindre enn 184 sider viser seg å være kopier fra forskjellige facebooksider med innlegg, kommentarer og likes. Av særlig interesse er NSF Ahus sin Facebook-side. Herfra siteres mye i stevningen.

«Ber alle huske å slå av sms-varsling i gat for å unngå sms ang. vakter» skriver en sykepleier på NSF Ahus Facebook-side 25. juni kl. 09:55. En annen sykepleier skriver «Jeg er enig med dere som sier at vi må la være å jobbe overtid, det er å ta et ansvar for egen helse, eget sosialt liv og ta ansvar for pasientens sikkerhet når vi er på jobb.» Dette er kun to av flere medlemskommentarer på Facebook som er gjengitt i stevningen. Reaksjonene fra sykepleierne kom etter et avholdt dialogmøte mellom sykehusets administrerende direktør og NSF Ahus, hvor arbeidsgivers tilbakemelding var at de opprettholdt vedtaket om mer helgejobbing.

At arbeidsgiver systematisk henter ytringer fra enkeltsykepleiere på sosiale medier for så å bruke det i Arbeidsretten gir grunn til ettertanke.

Spekter og NSF har i lang tid hatt svært forskjellig syn på arbeidstidsbestemmelsene. Hvorfor stevning nå?

Stevningen til Arbeidsretten er datert 11. september, to dager etter stortingsvalget, og det var klart at Norge ville få en borgerlig regjering.

Det er godt kjent gjennom mediene at dagene etter stortingsvalget var en høytid for arbeidsgiverorganisasjonene. Mer fleksible arbeidstidsregler og utvidet rett til å ansette midlertidig står høyt på ønskelista som ble presentert den nye regjeringen. Og det ser ut til å ha gitt gjenklang.

Erna Solberg og Siv Jensen la mandag 7. oktober fram sin regjeringsplattform. Den viser en ny retning for arbeidslivspolitikken med blant annet «oppmykning» av arbeidsmiljøloven.

Det er ennå uklart hva dette konkret betyr. Bekymringen blant arbeidstakerorganisasjonene og deres medlemmer er at det vil bety mer overtid, mer ubekvem arbeidstid og mer press på den enkelte arbeidstaker for å dekke manglende samsvar mellom oppgaver og ressurser. Skulle det bli hverdagen, er det en selvfølge at ansatte sier ifra. Det være seg gjennom innlegg, i møter eller på sosiale medier, uten å risikere å bli tatt for det i etterkant.

Det juridiske aspektet i stevningen fra Spekter overlater jeg til Arbeidsretten å vurdere. Men som journalist er jeg bekymret etter å ha lest stevningen. Og det er noe som skurrer når hovedtillitsvalgte, som er satt til å ivareta sine kollegers helse og arbeidsmiljø, frykter eventuelle konsekvenser ved å ytre seg skriftlig. ||||

 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.