Ønsker stikkskadedirektivet velkommen

Hvert år får 1,2 millioner helsearbeidere i Europa stikk- og kuttskader fra sprøyter og kirurgiske redskaper. Dette er imidlertid det som er rapportert inn, men alle vet at det er store mørketall på grunn av underrapportering – ikke minst blant sykepleiere. EUs stikkskadedirektiv er nå på trappene – noe som vil ha stor betydning for å redusere denne type skader. NSF har vært en viktig ressurs i utarbeidelsen av direktivet.

EUs stikkskadedirektiv ble endelig vedtatt 10. mai 2010. Arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner inngikk en rammeavtale om beskyttelse og forebygging av stikkskader, som ble vedtatt og omgjort til et direktiv. I henhold til Norges forpliktelser etter EØS-avtalen skal direktivet være gjennomført i Norge innen 11. mai 2013.

Direktivet oppretter retningslinjer for bedre beskyttelse mot skader og påfølgende infeksjoner fra sprøytespisser og andre skarpe redskaper. All praksis med «recapping» (hette som settes på kanyle etter bruk) blir forbudt. Foruten helsearbeidere i hele helsesektoren, blir også beskyttelse av studenter i klinisk praksis inkludert.

Hovedorganisasjonene HOSPEEM (sammenslutning på sykehusområdet i Europa) og EPSU (sammenslutning av arbeidstakerorganisasjoner i Europa) fremforhandlet avtalen. NSF har hatt en svært aktiv rolle og har vært med i forhandlinger gjennom EPSU, som vi er medlemmer av. Gjennom EPSU har NSF hatt mulighet til direkte å påvirke og utforme dette EU-direktivet, i høyere grad enn norske myndigheter har kunnet. Grunnen til dette er at Norge ikke er medlem i EU og for eksempel ikke har stemmerett i EU-parlamentet hvor beslutningene tas. Det blir derfor enda viktigere for NSF å arbeide internasjonalt og følge blant annet hva som skjer i EU. 

NSF har også arbeidet gjennom EFN (Europeiske organisasjonen for sykepleiere) med påvirkning og utvikling av avtalen. Det er første gang at en rammeavtale utarbeidet for helse og sosialområdet er blitt omgjort til et direktiv, som er juridisk bindende for alle parter. Direktivet gjelder alle deler av helsetjenesten, det vil si flere enn det opprinnelig ble forhandlet for; private og offentlige, samt spesialisthelsetjenesten så vel som kommunehelsetjenesten.

NSF har levert høringssvar med frist 28. april i år. NSF er positive til at direktivet nå implementeres i norsk lovgivning, og dette er gode nyheter for våre medlemmer. Disse endringene i forskrift om utførelse av arbeid betyr økt sikkerhet og beskyttelse for alle helsearbeidere. Og vi er også meget fornøyd med at forskriften gjøres gjeldende for alle arbeidstakere. Allikevel gjenstår det noen utfordringer i forhold til etterlevelsen av direktivet.

For å oppnå økt beskyttelse må en også opprette og integrere gode HMS-verktøy for risiko-

vurdering. Det må settes i gang systematisk forebygging og opplæring samt utarbeidelse av informasjonsmateriale til alle berørte parter, inkludert sykepleiere. Det er meget viktig å få på plass forenklete rapporteringssystemer og oppfølgingsrutiner av stikkskader. Rapportering om stikkskader er først og fremst viktig for sykepleiernes egen helse og sikkerhet, men vi skal heller ikke se bort i fra at det kan bidra til å få endret selve systemene.

Selv om NSF har jobbet aktivt med stikkskadedirektivet så er det kanskje det viktigste arbeidet som gjenstår. Vi må følge opp norske myndigheters implementering av forskriften og samarbeide videre med Fagforbundet, Norsk Bioingeniørforbund og Spekter. De nye forskriftsendringene må blant annet gjøres kjent og nå ut til den enkelte helsearbeider.

NSF vil særlig takke Unni Hembre, president i den europeiske sykepleierorganisasjonen EFN, for hennes innsats innenfor stikkskadedirektivet.