Ikke mindre familievold

Forsker Wenche Jonassen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har studert den offentlige innsatsen mot vold i nære relasjoner siden 1983. Hun tror omfanget av familievold er det samme i dag.

I 1983 ble det nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som utarbeidet handlingsprogrammet ”Tiltak mot kvinnemishandling”. Siden den gang har ulike norske regjeringer laget fire handlingsplaner med vold i nære relasjoner som hovedtema.

Etterlyser fagkompetanse

– Hovedfokuset i handlingsprogrammet og de fire handlingsplanene mot vold i nære relasjoner har vært å øke fagkompetansen i det offentlige hjelpeapparatet, politiet og krisesentrene, og å bidra til å høyne kunnskapsnivået om vold hos folk flest, forteller Jonassen til forskning.no.

Behandlingstilbud til voldsutøvere har også vært en gjenganger i planene. I tillegg har behovet for å lage felles registreringssystemer i tjenestene for klienter utsatt for vold gått igjen fra plan til plan.

Den siste i rekken av handlingsplaner bar navnet ”Vendepunkt”. Jonassen sier at det er vanskelig å se hva som var vendepunktet i planen.

– Planen er, i likhet med de andre handlingsplanene, en oppfølging av de samme mål som har vært fremmet i tidligere planer. Det eneste tiltaket som kan kalles en nykommer, er forslaget om tilrettelegging av samtaler mellom voldsutsatte og utøvere, såkalt ”restorative justice”.

Sammensatt problem

At voldsbildet fortoner seg nokså likt i dag som på 1980-tallet, skyldes ifølge forskeren ikke at handlingsplanene har vært mangelfulle eller virkningsløse.

– Problemet er omfattende og det kreves en omfattende innsats for at det skal skje varige endringer. En stor andel av dem som utsettes for vold i nære relasjoner eller utøver slik vold, sliter i tillegg med andre problemer, som lav inntekt, begrenset sosialt nettverk, rusproblematikk og andre påkjenninger, sier Jonassen.

En rekke studier viser at også kvinner utøver vold i nære relasjoner.

– Kvinner står for en betydelig del av den volden som utøves i parforhold, og kvinners vold mot barn i tillegg er et betydelig problem, sier Jonassen.

Mye gjenstår

For å komme volden til livs, må man ifølge forskeren bekjempe holdninger både i vår egen kultur og blant minoritetsgrupper fra kulturer der vold mot kvinner og barn aksepteres.

– Og sist men ikke minst må kunnskap om vold i nære relasjoner tas inn på pensum i grunnutdanningen i helse- og sosialfag, sier Wenche Jonassen.

Les : WencheJ onassen: Fra kvinnemishandling til vold i nære relasjoner. Regjeringens handlingsplaner mot vold, Tidsskrift for kjønnsforskning 01-2013.