Sykepleier for framtida

Betydelige behandlings- og omsorgsoppgaver er overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Den demografiske utviklingen viser at fram mot 2050 vil vi få en kraftig økning i antall eldre, fra 190 000 over 80 år i 2000 og over 500 000 i 2050. Økningen i antall eldre vil føre til en vekst i de store sykdomsgruppene: Kols, hjerte-karsykdommer, demens, diabetes, kreft og psykiske lidelser. Dette stiller krav til høyskolene med helsefaglige utdanninger om å tilby utdanninger til framtidige kompetansebehov.

Ny kommunerolle

Samhandlingsreformen er en samfunnsreform som beskriver en ny kommunerolle. Behovet for helsetjenester skal i størst mulig grad løses på kommunalt nivå. Det blir pekt på forebygging og tidlig innsats i sykdomsforløpene. Det hevdes at dersom kommunene oppgraderer tilbudet av helsetjenester før i stedet for etter sykehusopphold, så vil de kommunale tjenestene i noen grad kunne erstatte de dyrere spesialisthelsetjenestene. Det pekes også på at kommunene har en utfordring i å utvikle tilstrekkelig robuste fagmiljøer der de kan beholde og rekruttere fagpersonell.

Døgntilbud

En vesentlig del av samhandlingsreformens intensjoner er å bygge ut helsetilbud der folk bor. Som en del av helsereformen skal kommunene ha etablert tilbud om døgnopphold for øye-

blikkelig hjelp fra januar 2016. Tilbudet skal utvikles i løpet av årene 2012-2015.

Et faglig forsvarlig døgntilbud for øyeblikkelig hjelp krever blant annet et tilgjengelig personell med observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse. Dette er for at pasienter som blir akutt syke skal være ivaretatt. Det pekes på at basiskompetansen skal være en kvalifisert sykepleietjeneste på 24 timers basis.

Samarbeid

Sykepleiere utgjør den største yrkesgruppen i helsetjenesten. Denne yrkesgruppen vil trenge mer kompetanse for å møte komplekse og sammensatte behov hos pasienter og brukere.

I samhandlingsreformen pekes det også på betydningen av at utdanning samsvarer med helsesektorens kompetansebehov. Dette gjentas i St. Meld. 13 (2011-2012): «Utdanning for velferd – Samspill i praksis». Den er tydelig på at utdanningsinstitusjonene skal ha et tett samarbeid med yrkesfeltet for å sikre at det er samsvar mellom innhold i utdanning og kompetansebehov i helsesektoren. Det er behov for å videreutvikle dagens utdanninger og å etablere nye studier som møter framtidas kompetansebehov.

Avansert klinisk sykepleie

Høsten 2013 starter Høgskolen i Ålesund mastergradsstudium i «Avansert klinisk sykepleie – den kritisk syke». Mastergradsstudiet gir kompetanse i avansert sykepleie til kritisk syke pasienter i ulike faser av pasientforløpet, både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Både somatisk og psykisk sykdom kan føre til at mennesker blir kritisk syke. Emner i psykisk helsearbeid inngår som valgfrie emne i masteren. Mastergraden vil gi spesialisering i tillegg til å styrke kandidatens kliniske og akademiske kompetanse.

Det er så langt bare Høgskolen i Ålesund og Lovisenberg Diakonale Høgskole som har tatt skrittet å etablere en slik mastergrad i Norge. Dette er en klinisk rettet utdanning som skal brukes ved «sykesengen», og som skal hjelpe sykepleiere til å møte kravene i en stadig mer kompleks hverdag. Et masterstudium gir også kompetanse til fagutvikling og å kunne delta i utviklingsarbeid.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Det er fokus på behovet for økt forskningskompetanse i helse- og omsorgstjenesten. Framtidige masterstudenter vil kunne delta i forskning som er utviklet i samarbeid med helsetjenesten. Dette vil kunne være et viktig bidrag til å utvikle kunnskap som har verdi for å utvikle god praksis.

Det blir påpekt, blant annet av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre, at behovet for helsepersonell med høy kompetanse er spesielt stort i kommunehelsetjenesten. Det er behov for sykepleiere med avansert klinisk kompetanse i tillegg til sykepleiere som kan gjennomføre systematisk utviklingsarbeid. En klinisk mastergrad vil kunne bidra til å utvikle begge disse formene for kompetanse.

Sykepleier for framtida

Samhandlingsreformen er en utvikling som også skjer i flere andre vestlige land. Dette har ført til at flere land, først og fremst USA, Danmark, Finland, England og Nederland har sett betydningen av og muligheten til å vurdere nye og utvidede roller for helsepersonell og gjør endringer i oppgavefordelingen mellom leger, sykepleiere og annet helsepersonell. Som eksempel pågår det i Danmark et arbeid for å etablere en rolle som klinisk ekspertsykepleier i kommunehelsetjenesten. Deres kompetanse rettes inn mot pasienter med kroniske sykdommer som kols, kreft, diabetes, hjertelidelser, psykiske lidelser og demens.

Rollen som klinisk ekspertsykepleier blir også vurdert i Norge. Det blir knapphet både på helsearbeidere, sykepleiere og leger i framtiden. Det er viktig at tilgjengelige helsepersonellressurser blir brukt på en god måte.

Nye muligheter

Mange sykepleiere har mye kompetanse som følge av klinisk erfaring og videreutdanninger. I mastergraden i avansert klinisk sykepleie kan sykepleiere med relevante videreutdanninger få innpass for deler av tidligere videreutdanninger. Sykepleiere får mulighet til å videreutvikle sin formelle og reelle kompetanse for å kunne ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert og omsorgsfull behandling av pasienter og pårørende i og utenfor sykehus. Å ta en mastergrad vil være med på å styrke og utvikle kandidatens profesjonelle identitet og kompetanse. Dette vil komme pasienter og pårørende til nytte.

En mastergrad i klinisk sykepleie vil også være inngangen til videre forskning på praksisnære og kliniske problemstillinger.