fbpx Øk grunnbemanningen Hopp til hovedinnhold

Øk grunnbemanningen

At heltidsstillinger kun kan tilbys gjennom økt helgebelastning, er å velte hele ansvaret over på dem som allerede er utslitt av lav grunnbemanning.

Kunnskapsdepartementet spurte for en stund siden det norske folk om hvilket yrke de rangerte som viktigst: Sykepleiere, var svaret.

Altså rangert over for eksempel leger. Hyggelig lesning!
Ikke så rart, siden det er den gruppen som er mest sammen med pasientene og har mest innflytelse på pasientens helse.

Fjorårets kreftsykepleier i Norge, Anne Mette Carlsen, er fra Bodø. Hun representerer kompetanse man har i kommunen.

Kommunene trenger i tillegg mer kompetent personell til å ivareta flere pasienter totalt og spesielt flere med komplekse helseutfordringer. Mer avansert behandling i kommunehelsetjenesten gjør behovet for spesialkompetanse større for å kunne opprettholde kvalitet.

Som følge av samhandlingsreformen blir sykehusene mer spesialisert, og det blir kortere innleggelser. Dette betyr at kommunene har fått et større ansvar for å sørge for at innbyggerne får den helsehjelpen de trenger. Kommunen har blitt pålagt å sørge for en mer helhetlig tenkning med tidlig intervensjon, behandling og oppfølging.

Kliniske ekspertsykepleiere innen kreft, eldreomsorg/ demens, diabetes, rus og psykisk helsearbeid vil ha kompetanse til å imøtekomme kommunehelsetjenestens framtidige behov for tjenesteyting. Telemarksforskning viser at kompetanse er billigere enn ufaglært fordi de faglærte er mer effektive ved at de observerer, vurderer, evaluerer og igangsetter tiltak fortløpende.

Undersøkelser Norsk Sykepleierforbund har fått utført viser at mange kommunepolitikere har liten oversikt over kvaliteten i eldreomsorgen. Disse viser at hele 40 prosent av ordførere og rådmenn mener at både de selv og kommunestyrerepresentantene ikke får utfyllende informasjon om kvaliteten kommunen leverer til sine innbyggere.

Når hjemmesykepleien kommer på besøk tror mange at det er en sykepleier. Virkeligheten er at under tre av ti er sykepleiere. Den største gruppen er hjelpepleiere/ helsefagarbeidere, men det er også mange uten noen helsefaglig utdanning.

Vi lever lenger, men vi blir syke eller alderdomssvekket i siste delen av livet samtidig som antallet yngre mennesker med store omsorgsbehov øker. Med innsats fra helsepersonell kan det legges til flere friske år med forebyggende tiltak og tidlig hjelp. Særlig skal det satses på forebygging og helsefremmende arbeid. «Alderdommen skal være livets høst», som filosofen Cicero sa.

For å løse heltid/deltidsutfordringene bør arbeidsgiver rette mer oppmerksomhet mot bemanning og verdsette kompetanse. En bransje preget av høyt sykefravær, høy grad av deltidsarbeid, lav pensjoneringsalder og utstøting fra arbeidslivet gir en helsetjeneste der kvaliteten og pasientsikkerheten blir presset.

At arbeidsgivere bare er opptatt av at heltidsstillinger kun kan tilbys gjennom økt helgebelastning, er å velte hele ansvaret over på dem som allerede er utslitt av ubekvem arbeidstid og lav grunnbemanning. Hvordan det å arbeide to til fem helger mer i året utløser fulltidsstillinger er forenklet og feilaktig. Virkemidlene er mange, men de drukner i kravet om hyppigere helgearbeid. Alle avdelingssykepleiere, fagledere, og fagutviklingssykepleiere vet hvor mange vi trenger å ha på jobb for å kunne ivareta pasienten.

Ved å øke grunnbemanningen vil mange av dem som i dag arbeider såkalt frivillig deltid fordi de ikke har helse til å stå i større stilling, kunne komme tilbake i heltidsstilling. Forskning viser tydelig at ved å øke grunnbemanningen vil sykefraværet gå ned og arbeidsgiver gå i pluss. De arbeidsgivere som mener dette er fagforeningspropaganda, bør ta en telefon til Kristiansund eller lese rapporten fra prosjektet ved Bergan sykehjem. De økte grunnbemanningen og sykefraværet gikk betraktelig ned, opptil 50 prosent.

Hvis man har tilstrekkelig og kvalifisert bemanning, får man også gode fagmiljø og arbeidsmiljø. Hvis en sykepleier blir tilbudt 60 prosent stilling og i tillegg skal jobbe hver annen helg, kan det bli litt av en utfordring å rekruttere de 85 000 sykepleierne og helsefagarbeiderne man trenger innen 2035. Ingen av dagens eller morgendagens sykepleiere ønsker høyere helgebelastning. Hele og faste stillinger er dessuten rekrutteringsattraktivt.

Statistisk slutter arbeidstakere som jobber skift/turnus i helsetjenesten gjennomsnittlig når de er 53 år, fordi de er utslitte. Dette er arbeidstakere som man kunne forvente skulle stå i jobb til de er 70 år.

Folk blir ikke utbrent av selve jobben, men av den daglige kampen for å gjøre jobben skikkelig. Som sykepleier ivaretar man menneskers liv, helse og mestring. Det er nøkkelen til regjeringens store helsereform. Lojaliteten ligger hos pasientene.

Trond Erlend Nordhuus er hovedtillitsvalgt for NSF i Bodø Kommune.