fbpx Vi må vite hva foreldrene trenger Hopp til hovedinnhold

Vi må vite hva foreldrene trenger

Foreldrene er de som betyr mest for barna og som kjenner dem best.

Det er forsket lite på hvilket tjenestetilbud foreldre til barn med fuksjonsnedsettelser ønsker og trenger.

Helsemyndighetene anslår at nærmere 10 prosent av alle barn i løpet av oppveksten har en form for funksjonsvansker som gjør at de på et tidspunkt har behov for for habiliteringsbistand fra fagfolk i det kommunale hjelpeapparatet, ofte også fra fagpersoner i spesialisthelsetjenesten.

Foreldrene er de som betyr mest for barna og som kjenner dem best. For oss som arbeider i hjelpeapparatet, er møtet med foreldrene ofte avgjørende for vår mulighet til å hjelpe barna. Som fagperson erfarer man at hver familie er unik og forskjellig fra andre familier. Tjenester med høy kvalitet er individualiserte tjenester som tar utgangspunkt i det enkelte barn og dets familie. Fagfolk i hjelpeapparatet trenger derfor foreldre til barn med funksjonsnedsettelser som er tydelige og offensive med henhold til hva de ønsker hjelp til for sitt barn og sin familie, og som ønsker å ta aktivt del i beslutninger som gjelder sitt barn.

Berg og Strøm viser i sin forskning at tilrettelagte, selvdrevne foreldregrupper til foreldre med barn med store funksjonsnedsettelser kan være et nyttig forum. Her kan de støtte og utfordre hverandre til å møte oss i hjelpeapparatet med en mer offensiv og mestrende holdning. Det er store mangler i vårt hjelpeapparat når det gjelder å ivareta de forskjellige familiemedlemmenes psykososiale behov og bistå dem i deres mestringsprosess når et av barna har en funksjonsnedsettelse. Berg og Strøms forskningsresultater bør inspirere  flere offentlige tjenester til å etablere foreldregrupper hvor erfaringsutveksling har en sentral plass. Ledere i hjelpeapparatet bør vurdere om selvdrevne foreldregrupper kan være nyttige og kostnadseffektive tiltak for foreldre som ønsker og finner seg til rette i denne formen for LMS-gruppe.

I Norge har det vært lite systematisk forskning på effekten av lærings- og mestringstilbud til foreldre som har barn med funksjonsnedsettelser. Som klinikere opplever man stor variasjon mellom foreldre til barn med funksjonsnedsettelser i hva de ønsker og trenger av tjenestetilbud. Forskning på området er i stor grad gjennomført utenfor de skandinaviske landene, og ofte utenfor Europa. Vi kan imidlertid ikke ta for gitt at forskningsresultater fra andre familiekulturer og helt andre velferdssystem har samme relevans for oss som arbeider i det norske hjelpeapparatet. Berg og Strøms forskning bør derfor stimulere til mer forskning på hvordan ansatte i det norske hjelpeapparatet kan støtte opp om foreldres mestringsprosess på en nyttig og effektiv måte.