fbpx Måling av jobbtilfredshet kan bedre sykepleien Hopp til hovedinnhold

Måling av jobbtilfredshet kan bedre sykepleien

Å kartlegge jobbtilfredshet blant sykepleiere kan gi et godt grunnlag for å iverksette målrettete forbedringstiltak.

Andersens artikkel beskriver i hvilken grad spørreskjemaet Jobb Satisfaction Scale (JSS) er et pålitelig verktøy for måling av jobbtilfredshet hos sykepleiere på medisinske sengeposter. Spørreskjemaet er tidligere oversatt til norsk og har i Norge blant annet vært brukt til å måle jobbtilfredshet hos leger.

Forfatterne hevder at jobbtilfredshet er en indikator for arbeidsforhold. Det er rimelig å anta at arbeidsforhold kan ha betydning for å beholde sykepleiere i stillingene sine, og videre at ubesatte stillinger påvirker helsetjenesten, pasientene og helsepersonell. Dette reduserer kvaliteten i sykepleien, øker risikoen for uheldige hendelser, gir lavere jobbtilfredshet og økte kostnader. Å kartlegge jobbtilfredshet ved hjelp av JSS kan være et viktig bidrag for mer systematisk jobbing med kvalitet i helsetjenesten.

Innenfor spesialisthelsetjenesten vil det være viktig å kartlegge sykepleieres jobbtilfredshet på avdelinger innenfor samme divisjon og sammenlikne mer spesialiserte avdelinger med generelle medisinske eller kirurgiske avdelinger. På denne måten kan man danne et grunnlag for å iverksette målrettete tiltak. Dersom skjemaet viser seg å være sensitivt nok, kan man i tillegg til bruken som forfatterne har beskrevet, kunne evaluere effekt av tiltak etter kortere eller lengre tid. I beste fall vil skjemaet kunne predikere faktorer som kan ha betydning for kvalitet i sykepleie og helsetjenesten.

Foruten bruk i spesialisthelsetjenesten, er det etter min mening også viktig å vurdere skjemaet sin egnethet innenfor primærhelsetjenesten, både blant sykepleiere og kanskje blant andre yrkesgrupper. Skjemaet er allerede tatt i bruk for å måle jobbtilfredshet hos leger. Også internasjonalt er JSS-skjemaet tatt i bruk, slik at vi i framtiden vil kunne sammenlikne oss med andre land både i og utenfor Europa. 

Artikkelen er relevant for alle som tar sikte på å sette i gang kvalitetsforbedringsstudier eller forskningsstudier som tar utgangspunkt i den kliniske hverdag der sykepleierens jobbtilfredshet ønskes belyst.

PS: I tillegg kunne det vært greit å vise JSS-skjemaet i en tabell eller figur, det er jo bare seks spørsmål.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.