Å gi bort en nyre
Hundre mennesker gir hvert år bort en av nyrene sine. Guri Britt Orø ga til mannen sin.
– God morgen, nå er det snart dags.
Det er mandag 1. oktober. På Rikshospitalet i Oslo skal en nyre snart skifte eier. Guri Britt Orø skal gi sin høyre nyre til ektemannen Åsmund Graven. De har ventet på denne dagen siden mai.
Sykepleier Tone Vidnes sjekker at alt er klart.
– Du har ikke smykker på deg eller noe sånt, spør hun.
Guri Britt Orø rister på hodet. Hun ligger rolig i sengen. Med beroligende og smertestillende i kroppen. Klar for operasjon.
Påføres skade
Hvert år får i underkant av 100 pasienter på Rikshospitalet nyre fra en levende giver.
FØR OPERASJONEN: Guri Britt Orø skal gi den ene nyren sin til mannen Åsmund Graven. Hjemme på Tingvoll kaller folk det en skikkelig kjærlighetshistorie. Fordeler med nyre fra levende giver er at nyrefunksjonen kommer raskere i gang etter transplantasjonen, og at nyren har gjennomgående lengre levetid. I tillegg gir nyredonasjon fra levende giver mulighet til å synkronisere operasjonene og korte ventetiden. Ulempen er at giver, som må være frisk, påføres skade. Et friskt menneske gjennomgår et større kirurgisk inngrep i den hensikt å hjelpe en annen. Det stiller spesielle krav til sykepleien.
Ta vare på Guri Britt Orø har allerede vært på sykehuset noen dager. Det vanlige er at levende givere legges inn to dager før operasjonen. For Rikshospitalet er det svært viktig å ta godt vare på givere som henne og tilrettelegge oppholdet på best mulig måte. Det var sykepleier som tok imot, koordinerte blod- og urinprøver, røntgen, samtale med lege og fysioterapeut, målte blodtrykk, oksygenmetning, puls og temperatur. Guri Britt var også gjennom legesjekk for å bekrefte at hun er frisk.
Informasjon En sykepleier hadde innkomstsamtale, der Guri Britt fikk informasjon om forventet forløp i tiden før og rett etter operasjonen. Denne informasjonen må tilpasses hver enkelt pasient. Noen ønsker å vite mest mulig, andre minst mulig. Mange givere har aldri ligget på sykehus før, og det kan virke overveldende å komme hit. Sykepleierne pleier å gjenta og presisere at det er helt greit at de spør igjen og når som helst, om det er noe de lurer på. De som skal gi nyre er avhengig av god informasjon om hva inngrepet innebærer, mulig risiko og eventuelle konsekvenser for helse og livskvalitet. Valget baseres på informert samtykke og det krever tilstrekkelig med tid til selve beslutningsprosessen. At noen frivillig utsetter seg for et for dem unødvendig inngrep, er et tankekors. Det utfordrer sykepleiens etikk, som er basert på ikke å skade. Derfor er det viktig å finne ut om pasienten er godt nok informert til å ta avgjørelsen. Utredet Guri Britt Orø var aldri i tvil. Da mannen Åsmund i 2006 fikk påvist cystenyre var det starten på et stadig mindre aktivt liv. Cystenyre er en arvelig sykdom der det oppstår små væskefylte cyster i nyrene, som med tiden fortrenger det normale nyrevevet og gir nyresvikt. Det siste året har den tidligere idrettsmannen koplet seg til dialysen hver kveld. – Jeg kan gi, sa Guri Britt da det ble snakk om nyretransplantasjon. Det ville også fire av Åsmunds søsken. Broren ble utredet, men var ikke aktuell. Guri Britt ble utredet på hjemsykehuset. I slutten av mai var utredningen klar. Nå var det opp til nyremøtet på Rikshospitalet å godkjenne henne som giver. Deres tilfelle skulle tas opp en tirsdag i midten av juni. Ekteparet satt hjemme på Tingvoll og ventet på telefon. Hun på kjøkkenet, han i stua. Guri Britt fikk telefon først. Koordinerende sykepleier Kjersti Lønning hadde beskjeden de håpet på: Guri Britt var godkjent som giver.
Ventet For ekteparet kunne transplantasjonen ikke komme fort nok. De ville ha livet de kjente tilbake, med ferier, turer og spontane aktiviteter. De fikk operasjonsdato i oktober. – Unødvendig tregt, mente Åsmund. Men ventetiden har en funksjon. Det er viktig med tid til beslutningsprosessen. Også etter at nyremøtet har sagt sitt. De som skal gi må være helt sikre på at de gjør det rette. Og de står fritt til å trekke seg helt fram til operasjon.
Sammensatt Langtidsoppfølging viser at levende givere rapporterer om god helse og livskvalitet etter operasjonen. Samtidig viser studier at for enkelte kan det å gi en nyre være en sammensatt opplevelse. De fleste føler stor glede ved å gi en nyre, men samtidig er det ikke uvanlig å oppleve nedstemthet. Ofte gir tiden på sykehuset en pekepinn på hvordan tiden etterpå vil bli. Det gir sykepleierne en unik mulighet til å sette inn forebyggende tiltak. Særlig hvis det har oppstått komplikasjoner under uttak av nyren eller hvis transplantasjonen er mislykket, kan giver få reaksjoner i etterkant. Derfor er det viktig å ha kunnskap om den spesielle situasjonen til de som skal gi. Å skape rom for å uttrykke den individuelle opplevelsen er utgangspunktet for behandlingen og sykepleien.
Tilrettelegger Mens Guri Britt og Åsmund gikk på Tingvoll og ventet, satt Kjersti Lønning i Oslo og kartla. Som koordinerende sykepleier er oppgaven hennes å tilrettelegge så oppholdet på Rikshospitalet og tiden etterpå blir best mulig. Mye av jobben gjøres på lokalsykehuset, og Lønning samarbeider derfor tett med sykepleiere og nyreleger rundt i landet. Det er de som utreder giverne og følger dem opp når de skrives ut fra Rikshospitalet. – Jeg ser etter behovene giverne ikke ser selv, sier hun. Sammen med assisterende enhetsleder Heidi Poleszynski Hoel prøver hun å forutse utfordringer. De tar seg av alt det som kan virke som detaljer i den store handlingen det er å gi bort en nyre. Som hvem som skal passe eventuelle barn mens foreldrene er på sykehus, hvem som skal bære varer eller måke snø i de seks ukene etter operasjonen da givere ikke skal løfte tungt. Hvor regninger for utgifter til reise skal sendes og hva de skal gjøre når de får smerter. En ting er å ta avgjørelsen om å gi bort en nyre når man sitter hjemme og er frisk og alt er på stell. – Når de kommer inn døren her, går realiteten opp for mange, sier Kjersti Lønning. – Da er det stor hjelp i å vite at alt det praktiske er ordnet.
|
0 Kommentarer