Arbeidsmiljø og pasientsikkerhet

Den siste tiden har Aftenposten beskrevet flere eksempler på hvordan intern uenighet mellom kollegaer ved OUS har fått konsekvenser for pasientbehandlingen. En pasient ble for eksempel vekket av narkose på Ullevål for å bli overført til Rikshospitalet. Der fikk pasienten ikke time til operasjon før en uke senere – og døde kort etter operasjonen. Historiene reiser viktige spørsmål: Har intern uenighet mellom kollegaer bidratt til uforsvarlig behandling av pasienten? Og påvirker slik strid pasientsikkerheten? Helse- og omsorgsministeren lanserte i fjor en nasjonal pasientsikkerhetskampanje. Tall fra norske sykehus i 2010 indikerer at om lag 16 prosent av pasienter innlagt på sykehus enten får manglende behandling eller pådrar seg skade på grunn av behandlingen de mottar. Dersom dette tallet er korrekt, utsettes cirka 40 000 pasienter årlig for skade i møte med helsevesenet. Av disse dør 4000. Studier fra utlandet tyder på at halvparten av slike skader kan unngås. Hvordan kan man følge opp pasientsikkerhetsarbeidet på et sykehus med så sterke interne kollegiale stridigheter som det vi har lest om i Aftenposten? Og hvor lenge vil befolkningen finne seg i det relativt høye antallet presumptivt unødvendige pasientskader? Her kan vi lære noe av andre. En sektor som er avhengig av svært liten risiko for uhell er flybransjen. Her arbeider man intensivt med sikkerhet blant annet gjennom «crew management». Dette er et styringssystem som legger til rette for optimal bruk av alle tilgjengelige ressurser, inkludert utstyr, prosedyrer og sikkerhetsfremmende atferd. Personalet trenes i ferdigheter som gir bedre situasjonsforståelse, selvinnsikt, ledelse og kommunikasjon. Målet er å stimulere til en kultur hvor crew-medlemmene opplever frihet til å stille spørsmål i teamet uavhengig av medlemmenes formelle og uformelle autoritet. Avvik mellom hva som er planlagt og hva som faktisk skjer er den første indikatoren på mulige feil. Et godt gruppeklima og oppmuntring til å melde fra om avvik er således grunnleggende for å redusere risiko. Opplysningene om kollegafeidene på OUS gir grunnlag for å stille spørsmål om kulturen i enkelte deler i helseforetaket ivaretar pasientsikkerheten på et nivå som samfunnet forventer. Skal pasientsikkerhetskampanjen bli vellykket er det ikke nok å screene pasienter for risiko. Det er også nødvendig at ledere og andre ansatte tar ansvar for å utvikle gode profesjonelle samarbeidskulturer. Alle grupper av helsepersonell som utgjør pasientenes behandlingsteam må inkluderes og avvikene personalet melder fra om følges opp.