Vil ha strengere språkkrav

I dag kan ikke Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) stille krav om norskkunnskap før de gir autorisasjon til sykepleiere som er utdannet i Europa, det vil si EU/EØS-området.

– Prinsippet om fri flyt av arbeidskraft over landegrensene går foran pasientsikkerheten, sier SAK-direktør Anne Herseth Barlo.

Hun ønsker at det blir omvendt:

– Pasientsikkerhet bør gå foran fri flyt.

Opp til arbeidsgiver
Leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) Eli Gunhild By fyller 50 år i dag og blir feiret i Oslo. På ønskelisten sto en debatt om språkkrav og kvalitet i helsetjenesten. Det fikk hun.

Det var der Barlo tok til orde for strengere språkkrav for sykepleiere:

– Vi har et strengt regelverk. Sykepleiere fra EU og EØS-området har krav på forenklete søknadsprosesser. Vi kan konvertere autorisasjonen uten videre. Det er bra, men nå er flere land i Europa opptatt av språkkrav.

Det er opp til arbeidsgiver å vurdere om sykepleierne er kvalifisert til jobben. Å kunne kommunisere og dokumentere er en viktig del i den vurderingen.

– Noen arbeidsgivere løser dette godt, andre tar lettere på det, sa Barlo.

Hun ønsker at flere ledd – både SAK og arbeidsgiverne – skal kunne stille krav til norskkunnskapen.

Strengest på sykehus
Ifølge forskningsstiftelsen Fafo er det slik at nordiske sykepleiere som jobber i Norge, blir ansatt på sykehus. Sykepleiere fra andre deler av verden blir ansatt i kommunehelsetjenesten.

Sykehusene stiller strengere krav til norskkunnskapen enn sykehjemmene.  

Barlo frykter at små arbeidsplasser i kommunene må ta til takke med den arbeidskraften som har dårligst språkkunnskap.

– På sykehus er det enklere å få hjelp til å bli dyktigere i norsk.

– Det snakkes i Brussel
– Språkkrav er et tema i Brussel i diskusjonen om EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv. Det handler om mange ting, både om språk og et felles europeisk register for helsepersonell.

Selv diskuterer SAK-direktøren språkkrav med tilsvarende autorisasjonsmyndigheter i Europa, som alle ønsker å sette pasientsikkerheten foran fri flyt – det vil si stille krav til språk.

– Men det er helsemyndighetene som styrer dette i Norge, og som må føre politikken. Vi i SAK har bare meldt at dette ønsker vi. Vi prøver å påvirke der vi kan.

På hvilket nivå eventuelle språktester bør være på for sykepleiere i Europa, har ikke SAK vurdert.

– Vi behandler søknader
Barlo understreker at sykepleiere som ønsker seg til Norge er hjertelig velkomne. Sykepleierne som kommer utenfra EU og EØS-området, må bestå språktest (Bergenstesten) før de kan få norsk autorisasjon.

Les om sykepleierne i Bærum som får betalt for å lære norsk

– Vi driver ikke med rekruttering. Vi tar imot søknader og behandler dem så fort som mulig.

Hun opplyser for øvrig at SAK, som før hadde forkortelsen SAFH, har fått ny nettside som skal være lettere å orientere seg i for utlendinger som vil jobbe i Norge.

Etisk dilemma
NSF-leder Eli Gunhild By er også opptatt av sosial dumping. Dilemmaet er når utenlandske sykepleiere som vil jobbe i Norge, trengs sårt i sine egne hjemland.

Hun viste til krise i Europa og at arbeidsinnvandringen til Norge vil bli vesentlig større:

Les om spanske Patricia som ville jobbe i Norge

– Vi henter sykepleiere fra Spania. Samtidig drar afrikanske sykepleiere til Spania for å jobbe. Her er det mange fallgruver. Vi har et ansvar. Vi må jobbe sammen med arbeidsgiver om dette, sa hun på sin egen bursdagsfeiring.