Riktig stell kan motvirke urinveisinfeksjon

I sin studie spør Fredriksen og medforfattere: Er vask med antiseptisk væske mer effektivt enn vask med steril væske, når vi legger permanent urinveiskateter (KAD), for å forebygge urinveisinfeksjoner? Studien konkluderer med at det trolig er irrelevant om man vasker med sterilt vann eller aseptisk væske. Studien belyser også det faktum at bruk av KAD gir infeksjoner hos nær sagt alle pasienter bare de har kateteret lenge nok.

Jeg tror bruken av klorheksidin ved innleggelse av KAD er utbredt på norske sykehus. På sykehuset hvor jeg jobber står det i den overordnede prosedyren at det skal vaskes med «vandig Klorhexidin 0,5 mg/ml». Tar man konsekvensen av studiens konklusjon vil dette derfor kunne påvirke et stort antall prosedyrer. Sterilt vann er også billigere enn antiseptisk væske og gir mindre ubehag for pasienten enn klorheksidin som kan gi kløe og gjøre huden sår.

Uavhengig av hvilken prosedyre man følger for innleggelse av KAD, er det viktig å følge opp med riktig stell og behandling. Riktig kateterstell og dokumentasjon, tydelig definering av hvor lenge pasienten skal ha KAD, hvem som skal fjerne det eller eventuelt skifte hvis det er en langvarig løsning er sentralt her. Vurdering av hver pasient, om han eller hun har behov for KAD eller om det kan benyttes Steril Intermitterende Katetrisering (SIK), er også viktig. SIK har betydelig lavere infeksjonsfrekvens og pasienten kan ofte ha det bedre med å slippe permanent kateter. Sykepleieren har en viktig rolle i disse vurderingene og kan være med på å påvirke behandlingen pasienten får.

Antibiotikaresistens er nevnt i studien og noe jeg håper det fokuseres mer på i framtiden da det synes å være et voksende problem. Pasienter som har KAD skal i utgangspunktet ikke ha antibiotika for symptomfri bakteriuri. Jeg har hatt flere pasienter med KAD som har fått antibiotika grunnet påvist bakterier i urinen og mot skjemmende lukt fra urinen. Disse kurene ble gitt uten at man samtidig skiftet KAD. Da kommer bakteriene gjerne tilbake i større grad enn før, ettersom de kan «gjemme» seg i kateteret og blomstre opp igjen når antibiotikakuren er ferdig. Jeg tror det må skje en holdningsendring, både blant helsepersonell generelt og i befolkningen for øvrig, når det gjelder å bruke antibiotika mer restriktivt.  

Det at vask med antiseptisk middel før kateterinnleggelse ikke synes å gi mindre infeksjonsfrekvens, belyser hvor viktig det er at hver enkelt pasient som trenger hjelp til å tømme blæren blir vurdert i forhold til KAD/SIK. Dersom pasienten skal ha KAD er det viktig med riktig kateterstell, god dokumentasjon og definisjon av hvem som skal følge opp seponering eller skifte av KAD. Dette er helt avgjørende for å hindre komplikasjoner. Bruk av antiseptisk vask bør derfor ikke bli en sovepute med tanke på utvikling av urinveisinfeksjoner.