fbpx NSF har ansvar for framtidens sykepleieetikk Hopp til hovedinnhold

NSF har ansvar for framtidens sykepleieetikk

Sykepleieetikk er et fag som på linje med andre fag må studeres, læres og reflekteres over, skriver Per Nortvedt. (foto: Stig M. Weston)

Per Nortvedt mener NSF bør engasjere seg i etiske spørsmål av betydning for den norske helsetjenesten, uavhengig av legemakt og profesjonsinteresser.

Norsk sykepleieforbund fyller 100 år! Det er verdt å feire. Norsk sykepleieetikk derimot, har røtter helt tilbake til begynnelsen av vår tidsregning, da den tidlige kristne kirke i Europa etablerte de første hospitaler ved grensen til det som i dag er Tyrkia. Hospitalsetikken og den tidlige pleieetikken vokste fram innenfor rammene av det store romerske riket, men i lys av enorme historiske omveltninger. Vestens hospitaler vokste fram i brytningen mellom det muslimske øst (ved Det ottomanske rikets sammenbrudd) og framveksten av middelalderens kloster og pleietradisjoner.

Norsk sykepleieetikk ble seinere sterkt formet av den kristne diakonissetradisjonen og de katolske ordenstradisjonene, representert ved St. Josefsøstrene. Kall, dannelse og sykepleierens personlige holdninger overfor den syke var kjerneverdier. Norsk Sykepleierforbund var tidlig målbærer for denne etiske tradisjonen helt opp til 1960 og 70-tallet, med de gule og blå lærebøkene i sykepleie. Fortsatt står dannelsestradisjonen og vektlegging av sykepleierens empati og dyder sterkt i norsk sykepleieetikk. Kanskje for sterkt. Fokus på holdninger, kommunikasjons- og empatiske evner i omsorgen for pasient og pårørende er ikke nok!


Kunnskapsbasert

Sykepleiens etikk må være et redskap som sykepleieren kan bruke til å finne de beste løsningene for pasienten eller pårørende i vanskelige situasjoner. Framtidens sykepleieetikk må legge større vekt på forskningsbasert kunnskap! Hvis ikke sykepleiens etikk er kunnskapsbasert og resultatorientert, blir den redusert til enkelte utøveres kommunikasjonsevner og personlige preferanser. Men etikk er ikke personlig synsing eller empatisk kommunikasjon! Sykepleieetikk er et fag man må studere, lære og reflektere over, på linje med andre fag. Kompetanseheving i etikk må i langt større grad bli kunnskapsbasert og reflektere mer enn sykepleierens allmenndannelse og kommunikasjonsferdigheter.


Må prioritere

Norsk Sykepleierforbund er en samfunnsinstitusjon. Norsk sykepleie forvalter et mandat om å forene og/eller å kombinere omsorgsfull og faglig forsvarlig pleie med en rettferdig fordeling av sykepleiens kompetanse og ressurser. På den ene siden skal man argumentere for pasientsentrerte omsorgsverdier, samtidig som sykepleien må ivareta et mandat om effektiv og rettferdig ressursutnyttelse til det beste for alle med behov for helsetjenester. I dagens helsetjeneste og for framtidens sykepleie er dette en betydelig utfordring. Ikke minst er de globale helse og sykepleierutfordringene enorme, med en skjevfordeling av ressurser som intet moralsk ansvarlig menneske som brenner for sykepleiefaget kan overse. Norsk Sykepleierforbund og norsk sykepleieetikk må i framtiden sette både de lokale og de globale prioriteringsspørsmålene på dagsorden i langt større grad enn det som er gjort til nå. Norske sykepleiere erfarer daglig at vilkårene for god pasientomsorg ikke verdsettes eller forringes. Norske sykepleiere slåss daglig for at helsetjenesten skal basere seg på omsorgsverdier som kan realiseres. Norsk Sykepleierforbund må være en medhjelper i dette arbeidet og i denne kampen.


Paternalistisk helsevesen

Helsetjenesten i dag er ikke tilstrekkelig pasientfokusert! Daglig møter sykepleiere pasienter og pårørende som ikke er godt nok informert om pasientens sykdomstilstand, behandling eller prognose og der informasjonen de får er forvirrende, lite planlagt og noen ganger til og med personlig krenkende. Sykepleiere mangler noen ganger ansvar og myndighet som gjør at de kan gi hjelp i situasjoner de står i – som når en intensivsykepleier ikke har lov til å besvare en pasients spørsmål i fravær av legen (et spørsmål hun meget vel både har situasjonsforståelse og kompetanse til å kunne besvare).

Pasienter og pårørende møter et helsevesen med fortsatt foreldete og hierarkiske beslutningssystemer, der informasjonsflyt og beslutningsansvar kan være helt tilfeldig og helt forvirrende for den eller de det gjelder. Noen ganger blir ikke sykepleieren behandlet som legitim samtalepartner i viktige faglige behandlingsavgjørelser for pasienter hun selv har et faglig ansvar for. Er det til pasientens beste? Nei! Er det i tråd med pasientrettighetsloven? Nei! Kan sykepleietjenesten gjøre noe med det? Ja!

Pårørende og pasienter møter et norsk helsevesen som fortsatt er paternalistisk, der legen alltid har det endelige beslutningsansvaret, og der beslutningsprosesser noen ganger er mer ensidige enn de er gjensidige. Norge er et av få land i Nord-Europa der pasienter ennå ikke har en juridisk rett til å formulere et bindende livstestamente (forhåndsønsker om helsehjelp), og der verge i helsespørsmål begrenser seg til myndighet over pasientens økonomi, sosiale forhold, men ikke til spørsmål som angår pasientens behandling. I England og USA har pasienter i en årrekke hatt en rett til å oppnevne en pårørende eller annen talsperson som har rettslig myndighet i helsespørsmål. Disse spørsmålene som angår informasjon og medvirkning i pasientbehandling og pleie, utgjør kjerneområder av sykepleietjenesten. Dette er områder som både Norsk Sykepleierforbund, Rådet for sykepleieetikk og hver enkelt sykepleier bør engasjere seg i.


Framtidens sykepleieetikk

Framtidens sykepleieetikk trenger ikke bare modige, nysgjerrige og engasjerte sykepleiere. De trenger også et forbund som engasjerer seg i mer enn lønn og faglige rettigheter. De trenger et forbund som også kan fag og forskning, som kan stå i fronten for et selvstendig sykepleiefag som er tydelig, stolt og modig til pasientens beste i helsevesenet. Vi trenger et forbund som kan engasjere seg i etiske spørsmål av stor betydning for den norske helsetjenesten i framtiden og som taler pasientens og pårørendes sak på en kvalifisert måte, uavhengig av legemakt og profesjonsinteresser.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.