Hvem skal hjelpe dem?

– Sigøynere i Romania finnes i så mange lag, fra velstående til ekstremt fattige. De som kommer hit er fra de lavere sjiktene, kanskje noen fra et sosioøkonomisk mellomsjikt, sier Ada Engebrigtsen, sosialantropolog og forsker ved NOVA.

Hun har gjort feltarbeid blant rumenske tiggere i Oslo og levd blant romer i Romania.

I Oslo sentrum har mangel på sanitærtilbud og billige overnattingssteder ført til utrivelige og helseskadelige forhold, både for fastboende i området og for romfolket selv. De tre toalettene som Bymiljøetaten satte opp ved Vaterland i juli, ble tilgriset og måtte fjernes etter kort tid.

– Jeg visste det ville skje når man setter opp toaletter uten bemanning. For romer er avføring veldig urent. Med en gang det kommer slike flekker på en do, vil de ikke bruke det. Da gjør de heller fra seg i buskene, sier Engebrigtsen.

De tre toalettene som samtidig ble satt ut på Tøyen har færre rusbrukere blant sitt klientell og har ikke samme tilgrisingsproblem. De får derfor fortsatt stå.

Bydelsoverlegen varslet politiet

Foreløpig er romfolkets helseskadelige situasjon et uløst problem på helsemyndighetenes skrivebord. Dette folket er verken flyktninger eller vanlige turister.

I begynnelsen av september varslet bydelsoverlegen i Gamle Oslo politiet om at det foregår kriminell og mulig helseskadelig aktivitet under Vaterlandsbrua. Området er belastet med rusbrukere og omsetning av narkotika.

I tillegg tilbringer flere titalls personer av romfolket nettene der. Matrester kan tiltrekke seg rotter, og ekskrementer kan medføre smittefare. Politiet har derfor patruljert om kveldene for å hindre romfolket i å legge seg til for natta.

Bydelsoverlege Irene Teslo understreker at hun ikke var ute etter noen spesiell folkegruppe da hun varslet.

– Men de rumenske tiggerne lever sannsynligvis under helseskadelige forhold selv om de flyttes til utkanten av byen. Har ikke kommunehelsetjenesten et ansvar for å minimere den mulige helseskaden?

– Alle registrerte innbyggere, flyktninger, asylsøkere, arbeidssøkere eller turister fra EØS med helsetrygdkort, kan få helse- og smittemessig oppfølging. Det er en plikt å både oppsøke og gi behandling for å begrense smitte. En utfordring er at mange campere i sentrum bare er på uregistrert besøk og ikke følger lover, regler eller vanlige hygienerutiner, sier Teslo, og peker på at det er en grunn til at camping i indre by er forbudt.

– Dessuten finnes det andre billige camping- og overnattingstilbud, minner hun om.

– Romfolket har samme tilgang til helsetjenester som alle andre turister. Vi har ikke egne helsetjenester for bestemte grupper, supplerer fungerende helsesjef i Oslo kommune, Peter Martin.

– Upløyd mark

Ada Engebrigtsen fra NOVA synes dette er et fryktelig vanskelig spørsmål.

– Dette er upløyd mark. Jeg skjønner at det er problematisk for Oslo kommune å ta ansvaret for turister. På den annen side er de mer migranter enn turister, de er her for å tjene penger. De er europeere. Og mens fattigdommen i Europa er transnasjonal, er fattigdomsbekjempelsen i stor grad nasjonal. Derfor er det ingen løsning å sende dem tilbake til Romania, som ikke klarer å gjøre noe med fattigdommen, sier Engebrigtsen.

Kari Gran leder kafeen Møtestedet som drives av Kirkens bymisjon, primært for personer med rusproblemer. Men de siste fire årene har det daglig kommet mellom ti og 50 romer innom.

– De er her på turistvisum, men er ikke vanlige turister. Vi må ta inn over oss at de er fattige og lever utfordrende liv, at de har lite rettigheter og er overlatt til de frivillige organisasjonene. Det er et stort informasjons- og sanitærbehov. Og de trenger å sove inne for en billig penge. Jeg har møtt romfolk som har blitt nektet å sove på campingplasser, sier hun.

Mye helseplager

Hos Frelsesarmeen får romer mulighet til å dusje og spise suppe hver lørdag. Mat kan de også få hos Evangeliesenteret, nok et tilbud primært for rusbrukere.

Hos Kari Gran og hennes kolleger i Kirkens bymisjon får de i tillegg råd eller hjelp til ulike ting, deriblant helseproblemer. Ingen av dem Gran har møtt har hørt om europeisk helsetrygdkort.

– Vi ser mye helseplager. Særlig tannskader, magevondt og diabetes er vanlig. På vinteren er det en del lungebetennelse. Mange har tilstander som ikke er behandlet hjemme. Noen er gravide, men de drar hjem for å føde. De vil miste omsorgen for barnet hvis de føder i Norge. Her skal ingen barn bo på gata, sier hun.

Gran henviser de akutte til legevakta. Men mange har ikke råd til egenandelen, så hun henviser også en del til Helsesenteret for papirløse migranter, selv om de fleste av dem har papirer.

– Vi prøver å være pragmatiske og ønsker ikke å være enda et sted hvor de får beskjed om at de ikke er velkomne, sier Solveig Holmedal Ottesen, daglig leder hos Helsesenteret for papirløse som drives av Røde Kors og Kirkens bymisjon.

– Når de har fått en giro med seg fra legevakta som de ikke har betalt, tør mange av dem ikke å gå tilbake dit, forklarer Gran.

Det verserer også usanne historier via jungeltelegrafen om legevakten. Blant annet hørte hun noen hevde at en romkvinne hadde blitt sterilisert på legevakta.

– Da forklarer vi at slikt ikke er lov i Norge, sier Gran.

God erfaring på legevakten

Kari Gran ønsker en diskusjon om det etiske ansvaret vi har for å takle trensnasjonal fattigdom. Hun leder kafeen møtestedet, i regi av Kirkens Bymisjon.

Forsker Ada Engebrigtsen sier høyt blodtrykk er vanlig blant romene. Noen har tuberkulose, som er nokså utbredt i Romania. Ved en anledning var hun telefontolk på legevakten for en kvinne med høyt blodtrykk som også hadde psykiske problemer. – Det fungerte veldig bra. Hun var på vei hjem og slapp å betale egenandel. Hun fikk også med seg tabletter og gode råd til hjemreisen. Engebrigtsen har et generelt inntrykk av at det ikke står alarmerende dårlig til med helsa til sigøynerne i Norge. – De er et robust folk som lever under ganske elendige forhold i Romania. De blir diskriminert der, men ikke jagd eller forfulgt, sier hun. Ved legevakten opplyser seksjonsoverlege Anne Kathrine Nore at alle deres pasienter uten fast bopel får ettergitt sin egenandel hvis de ikke betaler mens de er her. – Vi yter øyeblikkelig hjelp til alle som trenger det, og vet at en del pasienter ikke har betalingsevne. Inkasso brukes på våre vanlige pasienter med adresser, enten det er i inn- eller utland, sier hun. Dårligere helse i studier Bjønnulv Evenrud i organisasjonen Folk er folk, sier de flere ganger har fulgt romfolk til legevakten. – Noen helsearbeidere er veldig strenge med hensyn til hva som er akutt, mens mange gjør selvstendige vurderinger og følger ikke regelverket slavisk. Det varierer om de må betale egenandel. Standarden er å skrive ut giro. Noen ganger noteres adressa i Romania, andre ganger blir det uten fast bopel, sier han. – Får de den hjelpen de trenger? – Nei, på ingen måte. De har behov for omfattende helsehjelp. Mange har kroniske lidelser som det koster mye å gjøre noe med i Romania. Denne gruppen mennesker er i mange år omtalt som turister. Det mener jeg er urettferdig. Jeg vil karakterisere dem som flyktninger, og ingen av dem har hørt om det europeiske helsetrygdkortet, sier Evenrud. Håkon Jensen-Tveit er sykepleier ved hematologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Han har vært sykepleier i 30 år og jobber også som frivillig hos Folk er folk. Dårlig tannhelse er det største helseproblemet han ser blant romer. – Mange av dem er analfabeter. En mann i 60-årsalderen hadde fem ulike blodtrykksmedisiner han tok helt tilfeldig. Det stod ingen reseptlapp på dem, og han visste ingenting om hvordan han skulle ta dem. Vi sørget for at han kom seg til legevakta hvor han blant annet fikk målt blodtrykket, sier Jensen-Tveit. I Helsebibliotekets databaser har han funnet noen få vitenskapelige studier av romfolkets helse. Ingen av dem er norske. – De viser blant annet at romfolket har høyere barnedødelighet enn gjennomsnittsbefolkningen, og flere kvinner dør i forbindelse med fødsel. De har også flere spontanaborter. Barna har dårligere immunforsvar. Romfolket rapporterer også flere langvarige helseproblemer, mer vondt i brystet, problemer med pusten, gikt, mellomørebetennelse og magetrøbbel enn andre, sier Jensen- Tveit. Hvordan møte Europas fattige Kari Gran ved Møtestedet ønsker en ny type debatt. – I dag er det de frivillige organisasjonene som hjelper romfolket, ikke det offentlige. Jeg savner at vi løfter diskusjonen rundt romfolkets situasjon fra å handle om ordensforstyrrelser til å handle om hvordan vi som land skal møte Europas fattige. Vi må avklare det etiske ansvaret, ikke bare det juridiske. Den diskusjonen bør også tas på regjeringsnivå, sier hun.