fbpx - Må takle stress Hopp til hovedinnhold

- Må takle stress

Sykepleiere på legevakt har fått sin egen videreutdanning. – Sykepleiere må stå stødig i sine valg, sier lektor og fagkoordinator Marta Mjeldheim (bildet).

- Dette rommet er for folk i akutte livskriser. Samlivsbrudd, for eksempel.

Marta Mjeldheim viser og forteller på vei inn på Bergen legevakt. Hun har tatt imot ved ambulanseinngangen. Fagutviklingssykepleieren liker å være nær der det skjer.

– Eget fysioterapeutrom har vi også. Det er det ikke alle legevakter som har.

 

Bygget opp ny utdanning

Mjeldheims mål er å skape dyktige legevaktsykepleiere. Det har hun klart – i hvert fall fikk hun i 2007 legevaktprisen for programmet for kliniske spesialister som hun bygget opp. Det ble godkjent av Sykepleierforbundet i 2006.

– Ti av våre sykepleiere er blitt kliniske spesialister, og de er blitt lønnet som spesialsykepleiere.

Hun ble kontaktet av Haraldsplass diakonale høgskole, som ville starte en nasjonal videreutdanning for sykepleiere i legevakt. Mjeldheim ble ansatt som lektor i 20 prosent stilling og er fagkoordinator for legevaktutdanningen.

Første gruppe startet høsten 2011. Det var 74 søkere til 28 plasser.

Mjeldheim er godt fornøyd med å få utdanningen inn i høyskolen, forteller hun i en stille krok utenfor kontoret sitt.

– Hva er legevaktsykepleie?

– Sykepleierne her må ha bred kunnskap så de kan møte mennesker med akutt sykdom slik at de får riktig hjelp til riktig tid. De valgene sykepleierne tar i korte øyeblikk, er avgjørende for pasientene, som personalet ofte vet lite om på forhånd.

 

Årvåken på telefon

Sykepleierne, den største gruppen på legevakten, er de som møter pasientene først. Sykepleierne må takle stress. De vurderer, triagerer, observerer og gir råd på telefon.

– De samhandler med legen og assisterer under undersøkelser. Sykepleierne ser helheten, de tenker på hjemreise og pårørende, som også trenger omsorg.

Hele fagfeltet skal de ha oversikt over. Alt fra sår og skader, til psykiatri, rus og overgrep.

– Og kommunisere godt. Pasientene klarer ikke alltid å sette ord på problemet. Noen kan ringe og spørre om det er lang ventetid, mens de egentlig trenger akutt hjelp. Man må være årvåken på telefonen.

 

Økt press på legevakten

Statistikken viser at særlig søndager og mandager er travle. I helger, høytider og ferier er det ekstra trøkk fordi andre steder er stengt. Bergen er full av turister og studenter. Mange oppholder seg midlertidig i byen – uten fastlege.

– Av alle henvendelser avsluttes 25 prosent etter råd fra sykepleierne alene. Så de må ha solide kunnskaper.

Legevakten bidrar til utdanningen med forelesere og praksisplasser. Selv underviser Mjeldheim i pedagogikk, hygiene og triage.

Samhandlingsreformen betyr økt press på legevaktene.

– Mange har derfor opprettet observasjonsposter, som avlaster sykehusene. Her har vi 15 plasser, likt fordelt på rus og somatikk. Pasientene kan være her i to døgn.

Det kan være pasienter med beinbrudd, noen trenger væskebehandling eller skal begynne med antibiotikabehandling.

 

– Bra å rullere

Mjeldheim synes det er en stor fordel at sykepleierne rullerer.

– Det er viktig at de har bredden, og det gir større variasjon i arbeidet for den enkelte. De fleste som får fast stilling, blir værende her i 20-30 år.

Det er Mjeldheims oppgave å oppdatere prosedyrene, som skal dekke alt.

– Prosedyrene skal være et godt arbeidsredskap som gir sykepleierne trygghet. Hvis en pasient klager, må vi se om prosedyrene er gode nok.

Spesielt innskrivning og prioritering kan skape diskusjoner med pasientene.

– Da må sykepleierne kunne stå stødig i sine valg.

Til triagering har de brukt Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, men er nå i ferd med å gå over til Manchester-modellen, som er symptombasert.

– Den er godt tilpasset legevakt og har fem triagegrupper, i stedet for tre.

Ruspasientene blir stadig flere.

– Mange blander rusmidler, men vet ofte ikke selv hva de har blandet. De har kjøpt en neve tabletter og drukket ved siden av.

Når pasientene kommer her, er de sjelden forberedt.

– Mange er veldig utrygge. Særlig eldre prøver å underdrive, de vil ikke være syk.

Mjeldheim tar selv vakter, spesielt i høytider og om sommeren.

– Jeg er jevnlig i alle funksjoner. Jeg må kjenne det praktiske arbeidet i hendene.

– Hva liker du best?

– Triagering i mottak og å være på legevakt-sentralen. Men det er også givende i avdelingen. Jeg trives så godt i praksis-feltet at jeg ikke kan gå bort fra det.

Hun er opptatt av at sykepleiere har et eget fag, de skal ikke være minileger.

– Det er ikke en oppgave for sykepleiere å diagnostisere. Å tolke blodprøver er en legeoppgave, mener jeg.

 

Brent fot

Inne på såravdelingen sitter Elisabeth Haabet, som er klinisk spesialist, og steller brannsår. Da Erna Opdal aviste frysen, fikk hun kokende vann på venstre fot. Dette skjedde mandag, i dag er det fredag.

– Jeg tenkte først at det ville gå bra, forteller Opdal.

– Annengradsforbrenning, konstaterer Haabet.

– Hun burde vært her samme dag, da ville det leget fint. Nå vil det ta lengre tid. Jeg kjenner at det er varmt.

Legen må velge ut hvilken type bandasje hun skal ha. Opdal får neppe på seg finskoen igjen når hun er ferdig bandasjert.

Haabet går til neste pasient. Jens Jonatan Teigland (14) har ventet halvannen time. Han landet i grus i stedet for på trampolinen. Mens han ennå var i luften, tenkte han at nå går skulderen ut av ledd. Heldigvis ble det bare kutt i kneet.

– Litt ekkelt, men ikke så veldig vondt, sier han.

Når Haabet åpner kuttet for å se etter grusrester, grøsser 14-åringen av synet.

 

Ambulanse – for sikkerhets skyld

Inne på legevaktsentralen sitter to kliniske spesialister til. 

– Konstanse har vært på trygghetsalarmen, sier Audhild Listou Grimen til hjemmesykepleien på telefonen.

Britt Berg-Hansen har nettopp beordret ambulanse for en 11-åring. Også hun landet utenfor trampolinen og fikk vondt i nakken.

– Hun hadde smerte 7, på en skala fra 1 til 10. Best å unngå at foreldrene tar henne med i bil, de kan løfte feil, sier Berg-Hansen.

Hun hadde en annen på tråden som sa «hjelp, jeg holder på å besvime».

– Sendte du ambulanse?

– Nei, hun ville ikke, hun ville bare ha hjelp. Jeg snakket med hjemmesykepleieren, som tok det rolig.

– Det viser hvor viktig det er å ha gode samarbeidspartnere, kommenterer Mjeldheim.

Mange ringer direkte her til sentralen, også når de er i utlandet.

 

Liker det akutte

På observasjonsposten er sykepleier Vegard Ims i sving. Han liker å jobbe akutt og å kunne følge opp ruspasientene.

– Som kommer igjen og igjen?

– Ja, så vi må passe på at det ikke blir et hospits av det.

På medisinsk avdeling er overlege Finn Hybert i ferd med å undersøke en blid pasient.

– Du er litt av en skøyer, sier Hybert til Gunnar Sundin (78).

– Det er du og, det, sier pasienten til legen.

Sundin kom hit fordi han ble svimmel og beina sviktet. Men humøret er bra. Nå skal han sjekkes videre.

På venterommet har køen vokst. En ung, ventende dame i flagrende kjole underholder med en trefløyte.

– Til oss kommer alle slags folk, sier Mjeldheim.

25 prosent av henvendelsene avsluttes etter råd fra sykepleierne. Marta Mjeldheim

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse