Norge trenger flere sykepleiere

Artikkelen «Sykepleiere fra utlandet – fra statlig til privat ansvar» er dels basert på studier, og dels på offentlige debatter. Den gir en interessant beskrivelse av myndighetens snuoperasjon fra aktiv rekruttering, til en politikk hvor man skal motarbeide strømmen av helsearbeidere fra fattige land. Videre belyser den argumenter for og imot rekruttering fra utlandet, ved hjelp av begreper som «care drain» og «brain drain». Dette er veldig ladete begreper, og artikkelen beskriver kompleksiteten på en god måte.

Målgruppen for artikkelen vil være ledere og beslutningstakere, og primært de som har ansvaret for rekruttering. Som det fremgår av artikkelen så går debatten i bølger, og det er åpenbart at det snart kommer en ny bølge. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge i 2035 vil mangle 28 000 sykepleierårsverk og 56 000 helsefagarbeiderårsverk, dette vil tvinge frem en ny debatt om hvordan vi skal klare å rekruttere nok helsepersonell. Partene i debatten vil trolig ha de samme argumentene, men en debatt vil kanskje også tvinge myndighetene til en mer aktiv rolle enn det de har nå.

Artikkelforfatterens hypotese er at ansvaret for rekrutteringen nå er opp til den enkelte institusjon, myndighetene har ikke en aktiv rolle. Det betyr at det er opp til dem som rekrutterer å leve opp til å «motarbeide strømmen av helsearbeidere fra fattige land». Spørsmålet er om dette er en ansvarsfraskrivelse eller en delegasjon? Når man sitter med en søknad foran seg så må det være kompetansen som avgjør, ikke hvor du er født eller hvor du tok din utdanning. Så hvordan skal vi forvalte myndighetenes signaler?

Fra mitt ståsted er spørsmålet hvorvidt vi forvalter den kompetansen de har med seg til Norge på riktig måte. Dersom du er sykepleier fra Filippinene får du autorisasjon som helsefagarbeider, men for å få autorisasjon som sykepleier  må du gjennom språktest, eksamen i Nasjonale fag, og praksis på sykehjem og/eller psykiatri. Det er et komplisert system, som søkeren har ansvar for alene. Min erfaring er at sykepleier fra utlandet har vanskelig for å få praksisplass. Sykehusene er presset på praksisplasser, og i konkurransen med «vanlige» studenter taper denne gruppen ofte. Norge trenger sykepleiere fra utlandet fremover, men en bedre ordning og et klarere ansvar for kvalifiseringen ville medført at mange flere  fikk autorisasjon som sykepleiere.