Tar gjerne støyten

Når helseministeren er opptatt med andre saker, må Robin Kåss ta seg av landets sykehus. Han er fastlegen som ble statssekretær.
Det er stille. Bare en statssekretær vandrer av gårde med telefonen ved øret. Han er i lånte lokaler, noen hundre meter unna sitt bombeskadde kontor.
– Ta en kaffe imens, skal bare snakke med én, sier Robin Kåss i forbifarten.
Men han kommer fort tilbake. Stedet er et spartansk lite møterom. Etter 22. juli har Helsedirektoratet måttet åpne sine dører for sin oppdragsgiver Helsedepartementet.
Begynte i bystyret i Porsgrunn
– Vi er så heldige å ha en meget god
helseminister. Min oppgave er å jobbe for henne, slik at vi får
gjennomført regjeringens politikk. Han fortsetter uten opphold, som for å
komme påstander om uro i helse-Norge i forkjøpet: – Debatt kan være et tegn på at ting er
ille. Men det er like mye et tegn på at noe skjer. Han er nettopp fylt 35, men allerede som
18-åring ble han medlem av bystyret hjemme i Porsgrunn. – Jeg trives som statssekretær for
Anne-Grete. Jeg ble overrasket da jeg ble spurt. Det er tre av dem i departementet med
tredje størst budsjett. Statssekretærene har delt saksfeltene
mellom seg. Kåss har fått sykehusene. Diffus kvalitet
Inntil da mener Kåss at kvalitet er noe
diffust og abstrakt. – Det diffuse taper i diskusjonen om
økonomi. Kvalitet kan forklares med helt motstridende synspunkter.
Du kan legge hva du vil i det. Han fortsetter: – Derfor holder ikke kvalitet som argument
alene. Men de økonomiske rammene er der, bestemt av Stortinget. Og fortsetter: – Det gjelder å få mest mulig tjenester ut
av rammene. Det er ikke akkurat et folkekrav at vi skal øke
skattene. – Ikke …? – Hva? Nei, sier han og flytter på
vannglasset foran seg, før han er i gang igjen: – Det er en mismatch mellom det politikerne
debatterer og det folk er opptatt av. Brukerne er opptatt av
resultater av behandlingen, ikke hva den koster. Derfor er det
viktig å fokusere på kvalitet, ikke om behandlingen skjer i det
offentlige eller private, eller i den eller den bygningen. Kan bli fristet
– Når vet du at legen i deg gjør nytte for seg? – Jeg tror ikke det er en ulempe, men min
rolle er politiker. Jeg representerer innbyggerne i Norge
overfor helsetjenesten. –
Men det hender vel at du tar fram harde fakta fra
yrkeslivet? – Jeg er ekstremt bevisst på å skille
mellom fag og politikk. Hvordan fagpersonell skal utføre sine
oppgaver, vurderer de best selv. Sykehusledelser og direktoratet
har faglig ansvar. Et eksempel er biologiske tester for
livmorhalskreft. Der er det viktig å skille de ulike roller. Debatten om disse testene har gått varmt i
fagmiljøene og inkluderer beskyldninger om løgn og dobbeltroller.
Sykepleien har forgjeves etterlyst politiske uttalelser fra
departementet, som henviser til sitt direktorat. – Er det vanskelig å skille mellom legen og politikeren i
deg? – Ikke vanskelig. Men man kan lett bli
fristet til ikke å gjøre endringer, fordi de vil få følger for
mange ansatte på et lokalsykehus. Tryggheten ligger i det vi
har. Men vi vet jo at hvis vi ikke endrer helsevesenet, blir
det ikke bedre. – Kunne du tenke deg å være lege på Oslo universitetssykehus i
disse dager? Et sekunds pause. – Det er et velrenommert sykehus. Mange er
gode på forskning. Jeg hadde et lite forskningsprosjekt om
lindrende behandling som student. Men så endte jeg opp som
fastlege. Og det er veldig mange fordeler med å bo i Porsgrunn. Å
bytte bosted sitter langt inne. Konen, som også er lege, jobber på
sykehuset i Skien. Kåss er ukependler. –
OUS må finne ut av de selv
– Hva hører
du at de sier? – Altså, jeg har hatt mange møter med
ansatte, og det er ikke tvil om at det er en krevende omstilling.
Men det er viktig å tenke: Hva er alternativet? Politisk har det
vært mye støy fra opposisjonen. Men det eneste den klarte å samle
seg om, var en økning på 35 millioner kroner. Det var et
tverrpolitisk storting som samlet seg om å få bygget Ahus. Så måtte
vi få personalet over – men det skjedde jo ikke, da. Vi har bidratt
med investeringslån, men vi må forholde oss til inntektsfordelingen
mellom regionene. Vi kan hjelpe, Helse Sør-Øst kan hjelpe,
opposisjonen kan hjelpe. Men til syvende og siste må OUS finne ut
av det selv. Han føyer til: – Jeg skjønner at de tar kontakt med
opposisjonen for å nå fram. Men jeg tror ikke sykepleierne ønsker
at deres arbeidsplass skal dikteres av departement eller storting.
Jeg tror at fagorganisasjonene vil finne løsninger lokalt. – Er det forsvarlig at kreftpasienter må vente tre måneder på
røntgensvar, slik de gjør på OUS? – Det er absolutt ikke bra nok. Men Kåss holder på sitt: – Spørsmålet er hvordan sykehuset selv kan
finne gode løsninger. Vi har bevilget ekstra til økt
røntgenkapasitet. Forresten så advarer nordiske
strålevernmyndigheter mot for mye CT. Man blir aldri fornøyd med
helsetjenesten, konkluderer han. – Men hender det at du grubler på om
Oslo-løsningen var det rette? – Det er lett å være etterpåklok. Hvordan
endte man opp på 70 ulike lokaliseringer med mange konkurrerende
fagmiljøer? Man kan bruke tid til å dvele over det. Men Kåss dveler ikke. Nytt styre er på
plass. Ny direktør også. Å ta pause hjelper ingen. – Hva er din største bekymring? – Det er mye å bekymre seg over. Er vi gode
nok på å ta i bruk ny behandling for eldre med kroniske sykdommer?
Vi er langt unna et todelt helsevesen i Norge. Heldigvis. Både de
rike og de som ikke kan betale, ville tape på det. Det er begrenset
helsepersonell i Norge. Ble lege i Liverpool
Da han hadde valgt å følge i fars fotspor,
kunne man for første gang søke opptak i Norge om studier i
utlandet. Han ville til Liverpool. Så mens han studerte medisin,
beundret han Tony Blair på nært hold og drev valgkamp for
Labour. – Føler du deg engelsk? – Jeg er 100 prosent norsk, men er stolt av
mine røtter i England. Det er også mye spennende i britisk
helsevesen. De var tidlig ute med forskningsmetoder for å måle
kvalitet. De har mange pasienter på hvert rom. Men de holdt på å le
seg i hjel da jeg fortalte om korridorpasienter. Det hadde de aldri
hørt om. Dessverre er britisk helsevesen mer todelt med egne
sykehus for pasienter med forsikring. Han lot seg inspirere av Blair. – Han var veldig visjonær i helsevesenet.
Det var et langt studium, så jeg fikk tid til å se at det
nytter. Men motstanden mot endring merket han seg
allerede da. – Ansatte vegret seg til og med for kortere
arbeidstid. Det var veldig liberale regler etter Thatcher, og de
mente det ville ramme pasientene hvis legene ikke jobbet lenge nok.
Det er ikke grenser for hva man hevder kan ramme pasientene. Fastlegene må svare kjappere
– Hvis du var fastlege, ville du også blitt irritert? – Legenes autonomi blir mindre. Medisinen
er mer kunnskapsbasert, innbyggerne forventer service, pasienter er
stadig mer opplyste. Samtidig skal leger og sykepleiere ha
autonomi. Det er en fare at man i debatter roper på politikere som
skal ta grep. –
Men ville du blitt irritert? – Altså, folk liker å ordne opp selv. Leger
er flinke til å begrunne. På sikt vil fastlegene oppleve mange av
forslagene som positive. Internasjonalt skårer vi dårlig på
serviceinnstilling. Det tar lang tid å få time. Jeg har … –
Men ville du … – … et personlig eksempel. Min bestemor
fikk innkalling til poliklinikken. Det var som å bli innkalt til et
rettsmøte med et langt uforståelig brev. Det forventes å komme
gjennom på telefon. Jeg hadde også for lang ventetid på mine
pasienter. –
Du svarte ikke på spørsmålet, ville du blitt irritert? – Jeg blir sjelden irritert. Jeg ville sett
på forslaget, om det var de rette kravene som ble stilt. Jeg
oppfatter ikke at legene mener at alt skal være som før. Ikke lenger avholds
–
Hvorfor avhold? – Jeg syntes det var bra å skape godt
ungdomsengasjement uten bruk av rusmidler. Nå er jeg ikke avholds
lenger. At han valgte Ap, forklarer han med
rettferdighetssans. Hjemme har han tre døtre på 9, 7 og 1 år.
Legekonen, som er indisk, traff han i Liverpool. –
Blir det mange diskusjoner i heimen? – Ikke om enkeltsaker. Jeg tar ikke med
dokumenter utenfor departementet. Og hun er også medlem i Ap. Han ser det som en stor fordel å komme hjem
hver helg til Telemark, og å reise rundt i Norge. – Det er utrolig stor forskjell i syn på
saker. Et stort eksempel er samhandling: I Oslo-gryta er skepsisen
stor. Ellers er det utålmodighet med å komme fortere i gang. Ivrig på Twitter
– Nei! Men han kikket i morges på toget på vei
inn. Oftest finner han noe å twitre om. – Jeg prøver å svare når noen spør. Hvis
jeg ser at noe er framstilt feil eller unyansert, er det lett å si
fra. Det er artig å delta i samfunnsdebatten. Før var Kåss statssekretær i
Oljedepartementet. – Noe du lærte i oljesektoren som kunne
være bra for helsesektoren? – De fleste sektorer er i hvert fall preget
av mindre individualisme enn helsesektoren. Hvis det kom et nytt
krav til oljebransjen, ville det ikke vært opp til hver enkelt om
kravet skulle gjøres operativt eller ikke. Laget magnesium
– Den ble lagt ned mens den ennå tjente
penger, sier Kåss som vil snakke mer om hjertebarnet: – For første gang skal vi systematisk
måle kvalitet og pasientsikkerhet. Det er grunnleggende feil at
kvalitet og økonomi er motsetninger. Dårlig kvalitet gir jo dyrere
drift. – Et eksempel på konkret kvalitet? – Ordentlige overlevelsestall for
behandling av hjerteinfarkt og hjerneslag. I sykehjem og
psykiatrien er kvalitet mer krevende å måle. Det vil det dreie seg
mer om brukernes opplevelse. –
Hva synes du om sykepleierne? – For ofte undervurderer de sin kompetanse
og rolle. På mange områder er de selve nøkkelen. Mitt inntrykk er
at sykepleiere ofte er flinkere enn leger til å jobbe med systemer,
for eksempel i kreftbehandling. De er nærmere pasienten og finner
gode pasientvennlige løsninger. –
Hva skjer hvis de undervurderer seg selv? – Vi får et mindre effektivt helsevesen.
Gode løsninger sitter hos sykepleierne. I Storbritannia gjør
sykepleierne ofte tradisjonelt legearbeid, som å koordinere
pasientforløp. Kåss prøver å holde seg oppdatert innen
allmennmedisin. Praksisen i Skien har han solgt, men det vil ikke
hindre ham i å gjenoppta yrket. – Det er sykdom nok til alle, sier han
tørt. –
Ingen over
– Ingen! Noen vil si at han klamrer seg fast til de
store tallene. Nå serverer han ett: – Norske helsearbeidere leverer et
fantastisk tilbud til innbyggerne hver dag. Det er 5 millioner
konsultasjoner i sykehus i året. Da vil det skje feil. – Blir det for mye sutring? – Sutring vil jeg ikke kalle det. Men folk
kan tenke over språkbruken sin. Ord som krise, kollaps, katastrofe
... Han lar de fæle uttrykkene synke inn. – Nei, så lenge de ikke kan finne andre
land med bedre helsevesen, bør de være varsomme med hvilke
karakteristikker de kommer med.
Helseministeren ordner fredelig med sitt noen rom lenger borte.
Kåss er god å ha, tenker hun kanskje. For når hun ikke kan - eller
ikke vil – er det jo bare å be ham. Stadig dukker han opp på tv,
som en soldat bevæpnet med forsvarsargumenter for den rødgrønne
regjering. Kunne han tenkt seg å være i hennes sko, tro?
– Det jeg brenner mest for er å løfte fram kvaliteten,
fortsetter han, og minner om at en stortingsmelding om nettopp
kvalitet er på trappene.
Han seilte på de syv hav da han bestemte seg: Han ville bli
lege. Under førstegangstjenesten i Marinen hadde han fått tid til å
tenke.
Ansatte på OUS har ikke gått tause mens arbeidsplassen deres
har blitt herjet med.
Kåss er født i Dublin. Hans engelske far studerte medisin der.
Familien flyttet til Norge da Robin var tre år.
Fastlegene må gå på hjemmebesøk, mener regjeringen. Og de må
svare kjappere på telefon. Legene murrer.
Også Kåss "lurte seg til en slurk av et eller annet" i
tenårene. Men han satset på avholdssaken og var med på å starte
Juvente, der medlemmene må avstå fra alkohol.
– Har du meddelt deg på Twitter i dag?
Kåss er en av få som er medlem både av Legeforeningen og LO.
Han staket kloreringsovner på magnesiumfabrikken på Herøya.
Fins det et bedre helsevesen enn det norske? Det pleier Kåss å
spørre om på Twitter, forteller han, og ser med ett glad ut. For
hvor mange svar har han fått?
Mest lest
Forskningens ABC
Alt du trenger for å finne, forstå og bruke forskning i sykepleieutdanningen.
0 Kommentarer