Flere verstinger blant helsepersonell

VG skrev i januar om hvordan en kvinne med demens ble sendt som pakkepost i en taxi fra Akershus universitetssykehus til et sykehjem i Oslo, kun iført pysjamas og tøfler og med diagnosen hengende på et ark rundt halsen.

Dette er ikke et enestående eksempel på at helsepersonell ikke oppfører seg som det bør, skal vi tro de siste tallene fra Helsetilsynet. De viser at antallet tilsynssaker mot helsepersonell økte fra 347 i 2010 til 366 i fjor. Det ble også gitt 283 reaksjoner i 2011, en økning på 28 fra året før.

– At antallet saker øker, overrasker ikke. Både pasientombudene og Norsk pasientskadeerstatning opplever det samme. Men fremdeles ser vi nok bare toppen av isfjellet, sier bruker- og pasientombudet i Akershus, Knut Fredrik Thorne.

Han tror årsaken til økningen er sterkere mediefokus på disse sakene. Dermed har flere blitt klar over muligheten de har til å klage og søke erstatning.

– Vi merker at henvendelsene tar seg opp umiddelbart etter presseoppslag.

Kald og forkommen på betonggulv

Thorne opplyser at de fleste bruker- og pasientombudene har hatt liknende saker som det VG skrev om på bordet. Han viser til nok en sak fra sitt distrikt i januar: En nyoperert kvinne på 79 år ble sendt hjem i taxi fra sykehuset i Drammen, tynnkledt i T-skjorte og joggesko. Hun hadde ikke nøkler til leiligheten, men kom seg inn i blokka og ble funnet på betonggulvet etter noen timer, kald og forkommen.

At Vestre Vikens lege sier hjemsendingen ble gjort i samråd med pasienten, imponerer ikke ombudet:

– Å samrå seg med en 80 år gammel nyoperert dame som naturlig nok var smertefri etter å ha fått smertestillende, gjør at det neppe var noen stor utfordring for legen å få henne til å være enig, sier han.

Thorne reagerer på at kvinnen ble sendt hjem i taxi og han betviler hvorvidt dette var en vurdering som ble gjort i samråd med kvinnen.

- Forbedringspotensial på kommunikasjon

– Etter mitt syn er dette bare nok et eksempel på at leger og annet helsepersonell har et betydelig forbedringspotensial når det gjelder kommunikasjon med pasienter. Vi har erfart at pasienter ofte tilsynelatende sier seg enig med det legen sier. Spesielt eldre mennesker har stor respekt for legens "ord" og har i mange tilfeller problemer med å tilkjennegi sin eventuelle uenighet.

I liknende tilfeller har han hørt leger si at de har kjent på presset fra ledelsen for å få folk raskt hjem.

– Det kan da være lett å ta sjansen på at dette går bra, og overtale/overkjøre pasienten til å reise hjem, i stedet for å samråde i reell forstand. Men i journalen heter det selvfølgelig at dette har skjedd " i samråd med" pasienten. I liknende tilfeller har jeg heller ikke latt meg imponere av legenes evne til å sette seg inn i hva en nyoperert smertestilt 80-åring faktisk får med seg, sier Thorne.

Nedgang i rus- og sex-saker

Reaksjonene Helsetilsynet kan gi, varierer fra advarsel til tap av autorisasjon, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett, eller begrenset autorisasjon.

Tallene for 2011 viser at 92 helsepersonell mistet autorisasjonen i 2011, det er 22 færre enn året før. Blant årsakene til tap av autorisasjon har det vært en nedgang i rusmiddelbruk (57 saker i 2011 mot 64 saker året før) og seksuell utnytting av pasient (seks saker i 2011 mot 16 året før).

– Jeg vil se dette over tid før jeg trekker en konklusjon. Det er neppe mindre rusproblem blant helsepersonell så brått i løpet av et år. At færre mistet autorisasjonen er nok bra for helsepersonellet, men om det er et godt tegn for pasientene vil tiden vise, sier Thorne.

Blant sykepleierne var det 32 som mistet autorisasjonen på grunn av rusmiddelbruk i 2011, en nedgang på fem fra året før. Til gjengjeld er sykepleierne representert med fem saker som har med atferd å gjøre, en økning fra null året før.

Ny meldeordning

Når meldeordningen forsvinner fra Helsetilsynet til Kunnskapssenteret 1. juli i år, synes Thorne det blir viktigere enn noen gang at pasienter og pårørende selv melder fra om skader og uheldige hendelser for at Helsetilsynet i det hele tatt skal få vite om dem.

I den forbindelse oppfordrer han helsepersonell til å gjøre pasienter og pårørende oppmerksomme på den bistanden de kan få fra landets pasientombud.

– Vi ønsker at helsepersonell, og særlig sykepleiere, i langt større utstrekning informerer om pasient- og brukerordningen, sier Thorne.