Sykepleiere blir yogainstruktører

– Rotér akkurat som en hula-hula-danser!

Elisabeth Engqvist har kommet helt fra Stockholm for å instruere helsepersonell i "medisinsk yoga" på Sagene samfunnshus i Oslo. Nå er det øvelsen "sufisirkel" som gjennomgås grundig. Kursdeltakerne sitter i skredderstilling på hver sin ullmatte og puster dypt gjennom nesen mens de roterer sakte på overkroppene med øynene igjen. På innpust tenker de "sat", på utpust tenker de "nam".

– Sat nam er sanskrit og betyr jeg er sann, informerer Engqvist.

Mantraet skal hjelpe dem å holde fokus på her og nå, slik at de kjenner hvordan kropp og sinn reagerer.

– Så finner dere midten. Ryggraden skal havne i midten, sier Engqvist.

Øynene åpnes, noen noterer. Det gjelder å huske dette, for etter endt kurs er de selv blitt instruktører og skal bruke det de har lært på norske pasienter.

Myk og forsiktig yoga

Engqvist sitter barbeint i rød kittel og turkise steinsmykker mens hun filmes av et lite kamera som står på gulvet. Deltakerne får forelesningene på dvd etterpå, sammen med skriftlig materiale og henvisninger til nettsider hvor de blant annet kan finne de siste års forskningsresultater på medisinsk yoga. På gulvet ved siden av henne står en Ipod plugget til portable høyttalere. Noen av øvelsene krever musikk.

De 27 kursdeltakerne er fordelt på to grupper, en på mandager og en på tirsdager. 15 av dem er sykepleiere.

– Resten er stort sett fysioterapeuter og en og annen psykiater, sier Engqvist.

I løpet av terminen treffes de seks ganger fra klokken halv ti til fire. Hjemme gjør de øvelsene de lærer og kan studere materiellet de får utdelt.

Da forrige kurs ble arrangert i vår for første gang i Norge, fullførte 38 stykker. I november startet kurs i Stavanger og i februar har flere leger meldt sin interesse i Oslo. De vil gjøre en studie på yoga og smerte.

– Hvorfor kaller dere det "medisinsk" yoga?

– Det er for å understreke at dette er en myk og forsiktig yoga som passer for nokså syke pasienter. Hjerte-, rygg- og psykiatriske pasienter er noen av gruppene disse øvelsene har dokumentert effekt på. Vi utsetter hele tiden den medisinske yogaen for vestlig medisinsk vitenskapelig forskning. Evidens er det språket alle i helsevesenet forstår, sier Engqvist.

Kvalitetssikring

De som utdannes til instruktører må ha et minimum av medisinsk kompetanse. Kravet er minst 10 studiepoeng innen fysiologi og anatomi, det tilsvarer et tredjedels semester på fulltid i høyere utdanning.

– Har du selv noen medisinsk bakgrunn?

– Jeg har lest grunnleggende medisin, sier Engqvist som tidligere har jobbet som markedsfører i næringslivet.

Instruktørene testes ikke på noen måte til slutt. Har de møtt opp de seks dagene, kan de kalle seg instruktør, og kan praktisere på nokså syke pasienter.

– Hvilken kvalitetssikring har dere av instruktørene?

– På utdanningen deler vi ut tre verktøykasser, tre såkalte startpakker. Med deltakernes medisinske kompetanse og den begrensningen som startpakken utgjør, finnes det som behøves for å kunne lære ut det mest grunnleggende innenfor Mediyoga, altså for å være instruktør.  Terapeututdanningen består av tre terminer, og her er det flere skriftlige prøver siden yogaterapeuten har mange flere verktøy å arbeide med, sier Engqvist.

Lavere blodtrykk og stresshormoner

I 1998 kom den første studien innen medisinsk yoga fra Karolinska institutet som viste god effekt på ryggpasienter. Men interessen bredte seg for alvor da sykepleier og yogaterapeut Maria Nilsson ved hjerteavdelingen hos Danderyds sjukhus publiserte en mindre pilotstudie i 2009.

Hun fant at medisinsk yoga senket både blodtrykk og kortisolnivå signifikant når det ble brukt i rehabilitering for pasienter som hadde hatt hjerteinfarkt. I kontrollgruppen som bare gjorde vanlige fysioterapi-øvelser, steg derimot både blodtrykk- og kortisolnivå. Pasientene i yogagruppen oppga også forbedret allmenn helsetilstand, mindre uro og bedre søvn.

Siden januar 2010 har derfor en time yoga i uka vært en fast del av rehabiliteringen av disse pasientene hos Danderyds sjukhus, et offentlig sykehus i Stockholm. Der tilbys yogaen også til slagpasienter og til pasienter med utmattelsessyndrom, etter at to andre studier viste god effekt også her.

Ifølge Engqvist har andre studier vist at nivåene av antistresshormonet oksytocin øker som følge av yoga. En studie i Malmø har også vist god effekt ved depresjon, angst og stress, mens Huddinge sjukhus har vist effekt ved hjertesvikt.

Kommende studier

Ytterligere seks sykehus i Sverige og et i Italia vil være med på den neste store studien som planlegges innen hjerterehabilitering til neste år. Det planlegges også en studie der yogaens effekt i rehabiliteringen av kreftpasienter skal undersøkes.

Sykepleier Maria Nilsson på Danderyds sjukhus er dessuten godt i gang med en ny studie der hun ser på yogaens effekt i rehabiliteringen av pasienter med paroksysmal atrieflimmer.

– Denne typen av forkammerflimmer gjør at pasientene har det dårlig psykisk. Hjerteslagene går opp i 170-180 når det står på, og de blir veldig stresset, sier hun.

Resultatene fra de 80 pasientene, 40 i intervensjonsgruppen og 40 i kontrollgruppen, blir klare til våren.

– Så langt ser yogaen ut til å ha god effekt, sier hun.

Pusten er nøkkelen

– Hva er det med yogaen som gir reduksjonen i blodtrykk og kortisolnivå?

– Det er først og fremst at du lærer å puste rett, slik at du senker hjertefrekvensen. I dag går mange rundt og stresser og hyperventilerer. Meditasjonen er også med på å dra ned de fysiologiske parametrene, sier Nilsson.

– Er det viktig å si mantraet sat nam for å oppnå god effekt?

– Nei, man kan like gjerne si Brad Pitt. Poenget er at du kobler bort tankene slik at du er til stede i yogaen. Men de ulike mantraene har alle en betydning på sanskrit, så jeg synes det er viktig når jeg gjør min egen yoga. Det var bare i begynnelsen jeg syntes det var litt merkelig.

Vanligvis bruker hun også guidede dype meditasjoner og samtaler som del av medisinsk yoga, men ikke i det enkle tredelte hjerteprogrammet hun har fått hjelp til å utarbeide av Göran Boll, grunnleggeren av medisinsk yoga (se faktaboks).

Bivirkninger

– Har noen av pasientene opplevd bivirkninger av yogaen?

– En pasient fikk faktisk for lavt blodtrykk, men det er nærmest en positiv bivirkning for en hjertepasient. Ellers hender det at noen gråter, forteller Nilsson.

Sverker Carlsten ved Linkøpings universitet har gjort et litteratursøk der han har sett på ulike studier som omtaler skader oppstått under yoga. Det var svært få studier å ta av. I 2007 var det ifølge ham 14 millioner utøvere av yoga i USA. 13 000 yogaskader hadde oppstått de siste tre år der pasienten hadde oppsøkt akuttavdeling eller lege. Skadene oppstod spesielt i forbindelse med poweryoga, en slags gymyoga.

Carlsten  skriver at det er usikkert om yoga kan ha negativ effekt ved infeksjon. Han fant dessuten ett tilfelle der en 61 år gammel kvinne sprakk noen arterier i mageområdet etter pusteøvelser. Hun gikk på blodfortynnende midler, men overlevde etter å ha blitt operert og fått blodoverføring.

– De ville nok sprukket uansett om hun hadde gjort pusteøvelser eller ikke, tipper Maria Nilsson.

– Det forekommer skader ved yoga, også alvorlige. Men det er ingen indikasjoner på at yoga kan gi psykologiske vansker eller psykotiske tilstander, slik noen har vært redde for. Yogaen er nok mer til nytte enn til skade, skriver Carlsten i metaanalysen og etterlyser samtidig flere studier på området.

Øst møter Vest

På Sagene samfunnshus er det flere sykepleiere. Hvorfor har de gitt seg i kast med medisinsk yoga?

– Jeg vil være en del av at øst og vest møtes, sier Eva Edwin, tidligere intensivsykepleier og kandidat i sykepleievitenskap.

– Østen har en litt annen tradisjon og tankegang enn Vesten, og det ser nå ut som om tiden er inne for at øst møter vest. En integrering av disse tradisjonene, der vi tar i bruk det beste fra hver av dem, vil kunne være nyttig for oss alle, sier hun.

– Mediyoga arbeider med årsaken til sykdommen og ubalansen i uhelsen, mens vestlig medisin ser mer på symptomene. Mediyoga er en bro mellom den holistiske måten å se mennesket på og skolemedisinen, supplerer kursleder Engqvist.

Planen til Edwin er å starte eget firma hvor hun vil tilby medisinsk yoga sammen med flere andre alternative metoder for behandling av lettere plager. Men først vil hun ta den mer omfattende yogaterapeututdanningen som går over tre terminer.

– Jeg har tro på yoga som helsebringende metode og liker initiativet til medisinsk yoga for å tilrettelegge den for bruk i vestlig medisin og forskning, legger hun til.

Forskning er mulig

Ved siden av Edwin sitter Stig Ove Raade. Han er også intensivsykepleier og jobber deltid som hjemmesykepleier i Tønsberg kommune. I tillegg har han sitt eget firma hvor han har planer om å integrere medisinsk yoga sammen med tankefeltterapi.

– Ordet "medisinsk" gjorde at jeg ble med på dette yogakurset, sier han, men innrømmer at akkurat det ordet gjorde ham også litt skeptisk. Var det bare dyktige markedsførere som hadde slengt på et ord som de vet nordisk helsepersonell skulle falle for?

– Men så satte jeg meg inn i det, og oppdaget at det var seriøst. Jeg leste meg opp på yoga i sommer og skjønte hvor stor utbredelse det har. Dette måtte jeg bare bli med på, som et helsefremmende tiltak for meg selv, og for å kunne veilede grupper av mennesker som sliter med ulike lidelser. Mye forskning ligger til grunn, det gjør dette spesielt interessant.

– Kan du bruke øvelsene som hjemmesykepleier også?

– Nei, jeg kan ikke trekke dette inn i hjemmesykepleierhverdagen. Da er jeg på jobb for kommunen, og dette er ikke standard pleie ennå.

– Men du kan kanskje starte en studie? Det trenger ikke koste så mye for kommunen, foreslår Engqvist.

Maria Nilsson fikk jo i sin tid lov å forske på yoga på hjerteavdelingen på et offentlig sykehus, etter at hun hadde invitert grunnleggeren Göran Boll til å vise kollegene og ledelsen hva medisinsk yoga gikk ut på.

– Kostet det noe mer enn lønnsutgiftene dine?

– Ikke selve forskningen, jeg gjorde den første studien på fritiden min. Men blod- og kortisolprøvene kostet jo noe, og etisk forskningskomité skulle ha 5000 kroner for å behandle søknaden, sier Nilsson.

– Hvilket råd vil du gi norske sykepleiere som kunne tenke seg å forske på yoga?

– Gi ikke opp! Og vær forberedt på å legge ned litt ekstra tid. Nå i min andre studie har jeg fått 20 dager per år til å forske på. Det er ikke så mye det heller, men det hjelper.

– Et kraftfullt verktøy

Ytterst ved døren på Sagene samfunnshus sitter Elin Saugerud, også tidligere sykepleier. For tiden sliter hun med fatigue etter kreftbehandling. Hun ser på medisinsk yoga som en måte å komme seg tilbake i helsevesenet på, ved at hun kanskje kan starte som instruktør på Rjukan hvor hun bor.

– Uten min bakgrunn som sykepleier og min erfaring med medisinsk yoga hadde jeg ikke vært på beina. Dette er et kraftfullt og svært nyttig verktøy for helbredelse, rehabilitering, helse og velvære. Jeg er ennå ikke i arbeid, men med denne utdanningen spirer et håp, sier hun.

Medisinsk yoga

Yoga sies å ha eksistert i over 5000 år. Det finnes hundrevis av ulike yogaformer, noen med vekt på fysiske øvelser, andre med vekt på mental trening/meditasjon, men alle med vekt på kontrollert og dyp pusting.

Medisinsk yoga er en liten terapeutisk undergruppe under en annen undergruppe kalt Kundaliniyoga.

Den tidligere reklamemannen og eiendomsmegleren Göran Boll er grunnleggeren av medisinsk yoga og Institutet för Medicinsk yoga (IMY), samt merkevarenavnet Mediyoga. Han var instruktør i Kundaliniyoga da Karolinska Institutet på 90-tallet ba ham bli med i et forskningsprosjekt på ryggpasienter. Med seg i firmaet har han den tidligere markedsføreren Elisabeth Engqvist som har ansvaret for opplæringen utenfor Sverige.

40 prosent sykepleiere

Siden 2006 har Institutet för Medicinsk yoga (IMY) utdannet instruktører, lærere og terapeuter i medisinsk yoga. Utdanninger finnes i dag i Stockholm, Göteborg, Malmö, Linköping, Karlstad, Umeå og Östersund. I Norge går det kurs i Oslo og Stavanger. Til sammen finnes det nå 73 instruktører i Norge og 500 i Sverige. Til neste år kommer det ytterligere 300 i Sverige og 100 i Norge. 15 prosent av instruktørene i Sverige og 40 prosent av dem i Norge er sykepleiere.

Spredt over hele Sverige

Til sammen er det nå mellom 40 og 65 vårdcentraler (et slags helsesenter), fem sykehus og et sykehjem i Sverige som bruker medisinsk yoga som ledd i behandling eller rehabilitering av ulike grupper pasienter. I tillegg utdanner Akademiska sjukhuset i Uppsala sitt psykiatriske personell i medisinsk yoga i løpet av våren.

Her er oversikten over hvilke pasientgrupper tilbudet gis til:

• Stockholms sjukhem: Alle pasientgrupper
• Helsesentrene: Både ved psykiske og fysiske lidelser.
• Karolinska institutet: Ryggpasienter
• Dala Anorexi Bulimi Center: Mot spiseforstyrrelser.
• Drottning Silvias Barn och Ungdoms sjukhus: Mot smerte-, pust- og spiseforstyrrelser.
• Huddinge sjukhus: Hjertepasienter.
• Danderyds sjukhus: Infarkt- og slagpasienter, samt mot utmattelsessyndrom.