fbpx Starter samhandling med å kutte Hopp til hovedinnhold

Starter samhandling med å kutte

Samtidig som samhandlingsreformen starter, legger Oslo Universitetssykehus ned samhandlingsprosjekt som server 20 av hovedstadens sykehjem.

Nå frykter sykepleiere og leger at flere av hovedstadens eldre må dø en uverdig død under transport - i livets siste fase.

Les også: - Ikke informert

Må spare

Begrunnelsen for nedleggelsen, som gjelder fra 1. januar 2012, er at sykehuset må spare penger. Intensjonen med reformen er at syke i større grad skal behandles i kommunene. Sykehusinnleggelser skal unngås om det ikke er helt nødvendig.

Siden 2002 har sykepleierne på observasjonsposten ved akuttmedisinsk klinikk ved OUS, avdeling Ullevål, jobbet tett med hovedstadens sykehjem nettopp for å unngå unødvendige innleggelser. Men nå er det slutt.


– Uetiske innleggelser

– Dette er helt paradoksalt. Samme dag som reformen starter, legges den viktigste samhandlingsarenaen vi har, ned, sier sykepleier og seksjonsleder ved observasjonsposten på Akuttmedisinsk avdeling, Kristine Listou. Hun får støtte av sin avdelingsleder, professor Dag Jacobsen (bildet).

Bakgrunnen for prosjektet var at ansatte ved sykehuset reagerte på at det ble stadig flere innleggelser av døende pasienter fra sykehjem.

– Personalet opplevde måten flere innleggelser foregikk på som uetiske, og som en uverdig behandling av gamle, syke mennesker. Pasientene ble ofte lagt inn på kveld og natt, og det forekom dødsfall i ambulansen på vei til sykehuset, eller kort tid etter innleggelse, sier Kristine Listou.


Dokumenterte resultater

Prosjektet har dokumentert redusert antall innleggelser og kortere liggetid på sykehus, og bedre faglig samarbeid mellom sykehus og sykehjem.

– Pasientforløpene har blitt mer skånsomme for sykehjemsbeboerne. Flere har fått behandling på sykehjemmet. Prosjektet har ført til en forbedring av tjenesten, og flere pasienter har fått en verdig død, sier Listou.

Ordningen har blitt hetende "Sykehjemsprosjektet", til tross for at det har vært i permanent drift siden 2005. Prosjektet har mottatt flere priser.


Hjelp til veneflon og intravenøs behandling

– Ved små ressurser har vi fått gjort veldig mye. Sykehjemsprosjektet er samhandlingsreformen 8 år før reformen ble lansert, sier Dag Jacobsen.

Både Jacobsen og Listou frykter nå at de igjen vil se flere pasienter som flyttes fra sykehjem til sykehus i livets aller siste fase.

– Pasienter kan nå komme til å bli behandlet på et høyere nivå enn nødvendig. Hadde landet rent over av penger, kunne det kanskje forstås, men målet med reformen er nettopp det motsatte. Vi er opptatt av å sikre pasientene en verdig død. Er det verdig å dø i en ambulanse, eller rett etter at man har ankommet sykehus, når man med litt tilrettelegging kunne blitt værende i kjente omgivelser, spør Jacobsen.

Tre sykepleierårsverk har sørget for et tilbud til 20 sykehjem, hvor de har kunnet henvendt seg til sykehuset døgnet rundt, og en sykepleier har kunnet reise til sykehjemmene mellom 12.00 og 20.00 hver dag. Sykehjemmene har blant annet fått hjelp til å legge inn veneflon og til å sette i gang intravenøs behandling.


Takknemlige pårørende

I åtte år har sykepleiere ved avdelingen reist ut og gitt praktisk bistand og faglige råd til sykehjem i kommunen. Parallelt har overleger gitt tilsynslegene ved sykehjemmene råd der det har vært nødvendig. På den måten har flere pasienter fått behandling ved sykehjemmene, hvis mulig.

– Viktigere er imidlertid at behandlingsnivået på forhånd er avklart med rutinerte sykehusleger slik at mange eldre og demente har unngått unødige transporter i livets sluttfase. Både pasienter, sykehjemspersonalet – og ikke minst pårørende – har satt stor pris på dette, sier Jacobsen.

– Dette har vært vårt viktigste samhandlingsverktøy, sier de.

– Nødt til å kutte

Lønn og årsverk må kuttes. Det er dermed ikke fagfolk som kan utføre oppgavene.

– I forbindelse med budsjettarbeidet ved sykehuset har Medisinsk klinikk sett seg nødt til å kutte lønnskostnader, og å bruke sine årsverk på annet vis, og dermed skal ikke disse stillingene lenger gjøre disse oppgavene slik man tidligere har, sier klinikkleder ved Medisinsk klinikk Lena Gjevert.

– Samtidig har vi et godt samarbeid med de andre oslosykehusene og Oslo kommune i forbindelse med oppbyggingen av "En god samhandlingsarena" på Aker, og der deler alle ambisjonen om å fortsette kompetanseoverføringen i fellesskap – dog i en annen form enn i dag, sier hun.

Les fagartikkel om Sykehjemsprosjektet fra 2007  her.

Er det verdig å dø i en ambulanse? Dag Jacobsen, professor ved OUS