Parademarsjen

I 2012 skal NSF markere at det er 100 år siden Bergljot Larsson stiftet organisasjonen. Bunadsfaktoren vil trolig bli svimlende høy når sykepleiere over hele landet samles for å gratulere seg selv. Høydepunktet vil nås i september på Operaen i Oslo. Da ventes det et stort innrykk av notabiliteter som skal vise sin respekt for yrkesgruppen.

Gjennom historien har forbundet vært en uhyre viktig aktør for å bedre arbeidskårene for den største utdanningsgruppen i helsetjenesten. Det skulle derfor bare mangle at man ikke rullet ut feststasen i en slik anledning. Litt pomp og prakt er ikke å forakte. Feiringen er beregnet til å koste medlemmene cirka 15 millioner kroner. Det kan være vel anvendte penger.

Personlig håper jeg likevel at hundreårsmarkeringen ikke bare brukes til hemningsløst å paradere med egne fortreffeligheter. Riktignok har sykepleiere grunn til å være stolte av sitt medlemskap. Men samfunnets anerkjennelse – og NSFs egen påvirkningskraft – blir ikke nødvendigvis større av at sykepleiere i hytt og pine roper hurra for seg selv. Det trengtes kanskje for 100 år siden. I dag bør det ikke lenger være nødvendig.

Bunader og festtaler er bra, men helst ser jeg at NSF nå går foran med å lansere de dristige ideene for fremtidens helsetjeneste. Det innebærer en definitiv dreining fra å være protestorganisasjon, til å bli premissleverandør for bedre løsninger. En slik dreining krever at NSF fyller sin rolle som samfunnsaktør på en ny måte. NSF må finne gehør for planer som både gir Norge en bedre helsetjeneste og sikrer sykepleierne en naturlig plass i den.

Nye tider krever at NSF ikke løper etter, men foran utviklingen. Om samhandlingsreformen ikke hadde eksistert, burde sykepleiere ha funnet den opp! Om helseforetakene ikke funker, bør NSF hoste opp en bedre idé. Om rekrutteringen til helsesektoren er katastrofal med tanke på den kompetansen som de fleste kommuner vil trenge om få år, bør sykepleiere gi myndighetene svar på hvordan de kan fikse problemet. Om prioriteringene i helsetjenesten er feil, gi oss nye! Om blårussøkonomi og New Public Management er feilslått, vis oss da hvordan vi kan gjøre det annerledes.

Dette vil kreve djervhet og smarte hoder, og kan trolig bare utvikles om NSF i større grad går i dialog med tenkende mennesker de normalt sett ikke «leker sammen med». I stedet for blomster, kunne NSF kanskje gi seg selv en tenketank til jubileumsgave? Et sted hvor sykepleiere og ikke-sykepleiere kunne møtes for å lage «modeller» for nye løsninger som ikke er blitt prøvd før? Et slags eksperiment-sted som kan gi forbundsledelsen råd om resten av det 21. århundre?

Det finnes mange måter å feire et jubileum på. Sølvspenner og svarte biler er kanskje ikke er helt min greie, sorry. Siden Sykepleien selv fyller 100 i november, har vi derfor planlagt en litt annen vri: Når vi har laget blad for medlemmene i et århundre, er det på tide å snu rollene og la leserne selv komponere vår jubileumsutgave? Ja! Les utlysingen på side 77. Lykke til med feiringen!